Min ektefølte beklagelse for at denne historien begynner med
en ektefølt beklagelse, men alternativet er at jeg går rett på denne setningen:
I går rydda jeg på kjøkkenet.
Det er kanskje ikke så oppsiktsvekkende for dere som ikke
kjenner meg.
Men det stopper ikke der, for i dag tidlig holdt jeg det også ryddig på kjøkkenet. Ikke bare ryddet jeg av bordet, jeg tørket av det OG jeg
skylte kluten etterpå OG jeg brettet den i fire OG jeg hang den over krana. En
konsekvens av dette er at det er hyggelig på kjøkkenet mitt nå, men det er bare
en bieffekt. Det var ikke derfor jeg gjorde det. Jeg gjorde det fordi jeg håper at jeg skal bli en sånn som alltid har det ryddig på kjøkkenet. Jeg vil at det
skal stå i historiebøkene:
”Hun fant en nesten pervers glede i å ha det ryddig på
kjøkkenet”.
Ikke at gleden min er nesten pervers. Men jeg håper den blir det. Det
tror jeg er et ganske vanlig håp folk har: At gleden deres skal bli pervers.
For hvem vil gå inn i historiebøkene med setningen: ”Hun fant glede i å ha det
ryddig på kjøkkenet”? Forresten ville nok det mest troverdige vært ”Hun fant en
viss glede i å ha det ryddig på kjøkkenet, men hvis det var rotete bare tok hun av seg brillene så gikk det greit likevel". Men jeg vil jo ikke at det skal stå det heller.
La oss si at vi får én setning hver i denne historieboka. Én
eneste setning til å oppsummere hvem vi var. Tenk så nedtur hvis det står ”En
hyggelig og grei person”. Det er mulig det er jeg som er forfengelig, men tanken
på å bli oppført som ”Mostly harmless” er uutholdelig. (Med mindre jeg var
sikker på at ettertiden tok referansen, da ville det vært superstilig, men man
kan aldri stole på ettertiden når det gjelder referanser, ettertiden har alltid
vært kjent for sin kulturelle ignoranse. Det er bare fortiden og samtiden som
forstår seg på sånt.)
Når man forteller historien om seg selv, har man alltid
muligheten til å gjøre seg fascinerende. Men det er ikke så interessant å bygge
historien sin på ren, skjær løgn. Så med mindre man er så slående vakker eller
oppsiktsvekkende fjollete at omgivelsenes reaksjoner skriver historien for en,
må man lage den selv. Fortrinnsvis, vil jeg påstå, ved å dyrke sine
perversjoner.
Jeg tror forresten ikke jeg klarer å framelske et
kjøkkenryddefetisj så sent i livet. Men da har jeg i alle fall prøvd. I verste
fall kan jeg jo gå for ”Hun prøvde hardt å gjøre seg interessant, men det gikk
ikke så veldig bra”.
Hva er din setning? Det du skriver her er ikke bindende. Du
kan fortsatt ombestemme deg, helt til du dør. (Men når du har bestemt deg, husk
å sende inn forslaget til redaksjonskomitéen.)
