Kundeservice

-Kims kundeservice, vær så god?
-Ja, hei, dette er Mari Svenbalrud som ringer.
-Hei, hva kan vi hjelpe deg med?
-Jeg ringer angående det potetgullet med tacosmak.
-Jaha?
-Ja, jeg vurderer å kjøpe det.
-Mhm?
-Men først vil jeg vite om det smaker bare som kryddermiks eller om det smaker som en hel taco.
-Hva tenker du på da?
-Om dere bare har tatt sånn seasoningmiks på potetgullet eller om det smaker for eksempel både litt kjøtt og litt lefse og agurk og saus og ost.
-Det er litt vanskelig å svare på, men du kan jo prøve det og se hva du syns?
-Nja. Smaker det egentlig ganske vondt?
-Nei, det er mange som liker det.
-Hvor mange da?
-Hvor mange som liker det?
-Ja.
-Nei, det har jeg ikke tall på.
-Liker du det?
-Jeg har ikke smakt det.
-Så du er ikke egentlig kvalifisert til å jobbe med denne typen kundeservice?
-Jo, jeg er jo det, jeg kan svare på de fleste spørsmål om våre produkter.
-Men du veit jo ikke engang om tacopotetgullet deres smaker bare seasoning eller som en hel taco! Hva slags andre ting er det folk lurer på, liksom? Hahaha! Jaja. Har du telefonnummeret til en som faktisk har smakt det, som jeg kan ringe til? Har noen i familien din smakt det, for eksempel?

Uadressert lignelse

”Uadressert reklame nei takk” du liksom. Den går jeg ikke på. Jeg har møtt sånne som deg før, jeg, og jeg veit at dere liker reklame. Ser det på deg at du er den typen, veit du. 

Du, nå tar jeg bare tar denna reklamen og putter oppi postkassa di, for jeg veit at du egentlig vil ha den. Du trenger jo ikke drive på og nekte bare for å få oppmerksomhet når jeg allerede står her og prater med deg. 

Jada jada. Jeg ser klistremerket ditt. Men jeg skjønner jo at du har det for å gjøre deg interessant, jeg er ikke idiot heller. Og du handler jo, gjør du ikke? I de samma butikka som du får reklame fra? Da syns jeg faktisk du skal slutte å være så innmari dobbeltmoralsk.

Dessuten: Hvis det var så innmari viktig for deg å ikke få reklame, hadde du vel ikke trengt å ha postkasse?



*Jeg har så mye deja vu i dag at jeg må åpne for muligheten av at dette kan være plagiat. Det virker så underlig kjent, kanskje særlig hvis man bytter ut ordene "reklame" og "postkasse".

Leggetid

-Kommer du og legger deg, eller?

-Jada, jeg kommer straks. Jeg skal bare skjære opp noen brødskiver til ungene til i morra.

Men så er kniven full av noe griseri. Så den må vaskes.

Og så ligger visst oppvaskbørsten under steikepanna i kummen, så da er det jo like greit å vaske steikepanna med det samme, når man først holder i håndtaket på den.

Men når man skal sette steikepanna inn i gryteskapet, er det ikke plass. Så der må det ryddes. Og når man først rydder et skap, kan man like godt vaske det samtidig.

Og når man først har vaskebøtta framme, kan man like godt dra over skuffer og skap, og da oppdager man som regel at det jammen kunne trengs et malingsstrøk eller to, helst to.

Men så er det jo ikke bare skuffer og skap som roper etter maling, kommer man på, og når man først har malingsspannet framme, kan man jo ta tak og vegger i samme slengen.

Men når man skal rense malekostene oppdager man kanskje til sin forfjamselse at man ikke hadde fått bygd det tilbygget med vaskerom som man hadde planlagt i lengre tid, og når man først står der med white spirit og pensler i et syltetøyglass så hadde det vært greit å ha et sted å sette det fra seg om ikke annet, og da er det jo bare å gå i gang å sage døråpning i veggen ut til det nye vaskerommet.

Men så skjønner man fort at det ikke er bensin på motorsaga. Så da må man inn i boden for å finne en slange så man kan suge bensin fra grasklipperen, det virker som en ålreit løsning, men i boden har lyspæra gått, så man går for å finne ei lommelykt i...

-Hallo! Kommer du og legger deg, eller? Hvor lang tid kan det ta å skjære seks brødskiver?

-DET ER FAKTISK IKKE SÅ INNMARI LETT Å SKJÆRE BRØD NÅR INGENTING ER PÅ STELL HER I HUSET!!!

Ikke noe snikksnakk, mere erotikk, takk!

Joda. Det blir så klart snikksnakk også. Jeg bare prøver å vise kulturell kapital med overskriftene mine

Den siste tids hendelser, for eksempel Aune Sands bok Jordbærmus som handler om at han liker å ha sex med kjæresten sin og å få brukt alle ordene han kan når han skriver om det uansett om de passer eller ikke, har fått meg til å revurdere mitt syn på både kunst og erotikk. Eller, det har fått meg til å senke terskelen, kan man vel heller si. Fra nå kan alt som handler om kjønnsorganer, eller høres ut som det kanskje handler om kjønnsorganer, være erotikk og alt som man har laget selv kan være kunst. Det er ingen ting som er for dårlig eller pinlig til å slippes løs i norsk offentlighet!

Så da. Da vil jeg også. Jeg har også en spesiell stemme.

Mine damer og herrer, jeg har den glede å presentere for dere mine erotiske trolldeigfigurer. Jeg har satt sammen bildene i vakre collager for å gjøre kunsten lettere tilgjengelig for dere, mitt kresne publikum, og under hvert bilde vil dere kunne lese litt om hva jeg tenker selv om mine verk. (Men la det på ingen måte hindre dere i å tolke fritt.)

Først laget jeg en naken mann med ereksjon og noen peniser. Jeg retter meg først og fremst mot et kvinnelig, heterofilt publikum, litt fordi jeg føler det er en stor gruppe det lages lite erotikk for, men også fordi det er det eneste jeg har peiling på. Og dessuten fordi jeg syns menns erotiske preferanser er forutsigbare og kjedelige og ikke minst overalt allerede. Legg merke til den beroligende bakgrunnen; rutemønster og rillestrikk. Det er typiske ting som får kvinner til å føle seg avslappet og tilfreds, og dermed i humør for erotiske utskeielser. Trivelig bomull er mye bedre for sexlivet enn kald, rød silke og harry, svart skinn, særlig i vinterhalvåret.

Selv om jeg lager trolldeigerotikk for enhver smak, er det viktig for meg at trolldeigfigurene mine ser ut som trivelige menn som tar hensyn til andres følelser og oppfører seg som om kvinner var helt vanlige folk. Det er en utbredt misforståelse at det er lite mandig å ha normal folkeskikk, og det savner jeg at kunsten sier noe om. Bortsett fra at ikke nå lenger, da, som min kunst gjør det. Noen vil kanskje reagere på at figuren ser ut som en barnetv-figur, men la oss innse det: Mange menn ser ut som barnetv-figuer, og likevel har en stor del av dem et sexliv, så det må være en attraktiv egenskap selv om få snakker om det til daglig.

Når det gjelder selve utførelsen, har jeg prøvd å holde meg innefor gjeldende trolldeigregler. Figurene blir automatisk todimensjonale på grunn av trolldeigens tendens til å synke sammen, noe som gjør trolldeig ideelt til å henge å veggen. Når jeg har ikke satt i binders øverst for enklere oppheng, selv om det er lov, er det mest fordi jeg var redd for at de snille ansiktsuttrykkene skulle bli forvridd og gjøre dette til noe perverst istedenfor vakkert. Det er vanlig å pynte med krydder. Tradisjonelt er nellikspiker mest brukt, men jeg har brukt nellikspiker bare til brystvortene. Til kjønnshåret har jeg valgt karve, øyenbrynene er av fennikelfrø og selve øyet er pepperkorn. Til hår og skjegg har jeg selvfølgelig brukt hvitløkspresse.

Beklager at jeg ikke omtaler seksuell kraft i blomstende ordelag og lovpriser det ene med det andre og står i verre, men jeg er ikke sånn. Faktisk blir jeg såpass flau av å se på disse bildene at det gjør litt vondt. Note to self: Må huske å gjemme figurene før barna kommer hjem fra ferie.

PS: Husk at jeg ikke gjør dette for å tjene penger, men for å gjøre dere glade. (Kunsten er imidlertid selvfølgelig til salgs, det er bare å by.)

PPS: En advarsel til ungdom som lar seg inspirere av dette: Det tar sjukt lang tid å steike trolldeig, så i dagens samfunn er det ikke en optimal kunstform hvis man vil være på hugget når det gjelder samfunnskritikk.

Et kjærlighetsdikt

Som Jupiter ligger stor og trygg 

langt der ute

og suger til seg kometer med sin store kropp

Sånn vil jeg ligge 

nærmest vinduet 

med rumpa bar og beskytte deg mot mygg

En himmelsk venn

-Hei! var det noen som sa da jeg kom ut på verandaen. Jeg så opp, og et vennlig, gult ansikt lyste mot meg. Det var min gamle venn månen.

-Å, hei! sa jeg. Jeg ble glad. Jeg hadde følt meg litt ensom. Jeg spurte månen hva han dreiv med. Han svarte at han dreiv med det vanlige, litt lysing, klatring oppover og litt innhylling i fjærlette skyer. Jeg kunne se at han var temmelig full, men han så ut til å ha kontroll over de vitale funksjonene sine.

-Enn du, da, Mari? Hva driver du med i dag?

En av de tingene jeg liker så godt med månen, er at han alltid bruker navnet mitt, for da er jeg sikker på at han ikke trur jeg er noen andre. Han har tross alt mange å huske på.

-Jeg er upopulær og teit, svarte jeg.

-Jaha, sa månen, det er vanlig. Hva har du tenkt å gjøre med det?

-Jeg har tenkt å olje verandagulvet.

-Jeg er usikker på om det hjelper, sa han. Jeg veit om over ti tusen personer som hverken  har blitt mer populære eller mindre teite av å olje verandagulv.

-Hmm.

-Men, la han oppmuntrende til, jeg veit bare om en håndfull som har blitt mindre populære og enda teitere av det.

Jeg ble stående tafatt.

-Jeg kan holde deg med selskap mens du jobber hvis du vil, sa månen.

Det ville jeg. Men da jeg hadde olja det første bordet og snudde meg for å si noe til ham, hadde han forsvunnet bak et rosa slør for å danse samba.

Det var greit. Vi hadde jo allerede hatt en prat.

Logg for 1. pinsedag

-Skal du sitte der å hekle i hele dag, eller skal vi gå og ta en øl? spør han.

-Eh, snøft, sier jeg, du er på landet nå. Det er ikke bare å gå og ta en øl. Det er langt.

-Vi har hele dagen på oss.

-Pubrunde, da?

-Mm.

-Sukk. Javel.

Vi bestemmer oss for å gå til det nye spisestedet som ikke er et pizza og kebabsted og dermed har urbanisert bygda med omtrent 80 %. I følge Gule Sider er den korteste veien dit 4,9 km, men siden vi er gående, må vi gå en omvei.

På omveien snakker vi om sko. Jeg spør om han syns skoa mine er innafor et år til, men det syns han ikke, han syns de var slitne allerede i fjor, og så lurer vi på om de som går til jobben også må betale 25 % moms på sko, og det trur vi de må, og vi syns det er teit.

Når vi kommer fram kjøper vi 0,4 l øl hver. Det er under en dl pr km, noe som gir dårlig uttelling pr km. Vi prater om fotball, sånn som folk sikkert gjør på pubrunder.

-Rart at han Mini Jakobsen kom på landslaget i det hele tatt, sier han, når han var så liten.

Jeg foreslår at han kanskje var rask, men ingen av oss klarer å tru på det, fordi om det virker rimelig at han kommer fortere opp i fart enn for eksempel Tore André Flo. Vi kommer til en slags enighet om at det sikkert var på grunn av det med saltoen, og så veit vi ikke om flere fotballspillere. Vi drikker en øl til.

På vei hjem blir vi varme og slitne og sultne og tissetrengte. Derfor bestemmer vi oss for å stikke innom farmor. Det er bare 2,5 km dit. Jeg meiner å huske at hun har både do og innlagt vann. Men hun er ikke hjemme. Vi prøver å feste kosten hennes i den elg-bjella som henger ved døra, men det er for mye bal. Vi sleper oss til den lokaleste kinarestauranten. De har øl og do der.  Vi benytter oss av nøyaktig to øl og to doer, en hver av hvert slag.

Så går vi hjem og sovner mens maten steiker seg. Akkurat som det er vanlig etter pubrunder.

I morgen skal jeg hekle hele dagen.