Den onde hanefar - en twitternovelle

Fordi ikke alle følger meg på Twitter, og fordi noen som gjør det har uttrykt ønske om å lese den igjen, legger jeg herved ut twitternovellen min fra 13.11 om den onde hanefar Mustafa. (For de av dere som ikke kjenner reglene: En tweet kan være max 140 tegn, derfor så korte avsnitt.)


Her kommer historien om den onde hanefar. Sarte folk som i stor grad besjeler dyr advares mot sterke scener - vi prøvde aldri med terapi.

Mustafa - en historie fra virkeligheten. Det var en gang en hane. Ven og vakker var han, og hans navn var Mustafa.

Navnet sitt hadde han fått av Den Harry Naboen, som syns han lignet et palestinaskjerf. Og det gjorde han også.

Men om Mustafa var aldri så prektig, var han like fullt gal. Han hakket alle som kom for nær, og ville stadig utvide sitt territorium.

Han kaklet og brisket seg og bruste med fjøra, og prøvde stadig å jage oss av tunet. Særlig følte han seieren stor når noen gikk med søpla.

En dag var jeg ute og plukket rips til rørte rips på krukke, da Mustafa gikk skamløst til angrep på min melkehvite legg. Jeg ble sur.

Jeg tok hanehælvete i beina og ristet ham opp-ned en god stund, før jeg kylte ham i bakken og ropte kykeliky! så høyt jeg kunne.

Jeg følte meg kul og han tok det tungt. I to samfulle dager gjemte han seg innerst i hønsehuset og dyrket skammen.

Men bitterheten over krenket manndom var bensin på bålet for Mustafas menneskehat, og han ble verre enn noensinne.

Det eneste som nå kunne hindre ham i å angripe, var en spruteflaske med vann. Vi besøkte aldri hønsehuset uten den.

Men så skjedde det som senere er blitt omtalt som "det dumme" og som ikke skulle skjedd: 3-åringen og hanefar var ute samtidig.

Da hun snublet, så hanefar sitt snitt til å vise henne akkurat hva han syns om at hun gikk rundt på hans fordømte plen.

Det er ikke hyggelig når haner hakker barn i ansiktet. Det var hyl. Det var blod. Det var kykeliky. Det var stor oppstandelse.

Men til alt hell hadde vi denne dagen besøk av en mann med utstrakt erfaring i henrettelse av hønsefugl.

Han hentet en øks, og vi stilte opp barna i en ring så de skulle få se rettferdigheten skje fyllest. Det ville de gjerne.

I møte med en alfahann av slike dimensjoner ble Mustafa redusert til sin opprinnelige tilstand: Et ynkelig fjærkre. Og så ble han død.

Vi lot ham mørne i kjøleskapet i en uke mens vi var på ferie, og så kokte vi suppe på ham, med løk og gulrøtter.

3-åringen fikk spise første biten, og hun syns han smakte bedre enn han hadde oppført seg. Selv oppsummerte hun det hele slik:

"Hanefar var sint og hakka meg, men da tok Torger en stor kniv og skjærte hodet av ham, og da kom det en sørgelig lyd." The end

(Hvis noen vil følge meg, heter jeg @SvenbalDrew. Eller, jeg heter det uansett, da. Ikke vær skittviktig.)