Når to kjefter på hverandre

Karin er nesten ferdig med å spise frokosten sin. Hun sitter ved bordet og tenker seg litt om.
Nå må du kle på deg, for vi skal dra.
Det sier mamma.


Karin tenker seg om litt til.
Kan jeg spille litt piano først? spør hun.
Nei, sier mamma. Det har vi ikke tid til. Gå ut i gangen og ta på dressen din.

Karin går ut i gangen. Hun står der og tenker seg om enda litt mer.
Mamma suser omkring. 
Ta på dressen din, nå, sier hun til Karin.


Slutt å mase!
Det sier Karin.
Jeg skal slutte å mase når du tar på deg dressen, sier mamma. Ta den på, nå!


Da blir Karin sint. 
Jeg klarer ikke ta på dressen mens du maser sånn, sier hun.
Da blir mamma sint.
Jo, det klarer du, sier mamma. Vi har det travelt, nå må du skjerpe deg.

Du kan skjerpe deg selv!
Det roper Karin til mamma.
Sånn får du ikke lov å si, sier mamma, og nå tar du på deg dressen.
Ikke før du skjerper deg, sier Karin til mamma.


Nå begynner mamma å rope også.
Nå kutter du ut det tullet og tar på deg dressen din! roper mamma til Karin.
Du kan kutte ut selv! roper Karin. 


Men da blir mamma enda sintere og kaster lua til Karin hardt mot der Karin sitter.
Jeg vil ikke høre et ord til! 
Det sier mamma, med den sinteste stemmen sin.

Nå er Karin lei seg fordi hun angrer seg og fordi mamma er sint.
Karin begynner å gråte.
Mamma, jeg vil ha en kos. 
Det sier Karin.
Men mamma er fortsatt sint.
Du får ikke kos før du har tatt på deg dressen din, sier hun.


Karin gråter og kler på seg. Så går hun bort til mamma og holder seg fast i beinet hennes.
Mamma, jeg er så glad i deg! sier Karin.
Mamma gir Karin en kos. Karin tørker tårene sine på haka til mamma og holder seg fast rundt halsen hennes.
Men mamma har det travelt, og drar med Karin ut i bilen.


I bilen tenker de seg om begge to, uten at noen maser eller kjefter på hverandre.


Når de kommer i barnehagen er ikke mamma sint lenger.
Unnskyld at jeg var så sint.
Det sier mamma.


Karin forteller de voksne i barnehagen at mamma kastet en lue på henne. De voksne ser stygt på mamma. Det er ikke lov å kaste ting selv om man blir sint.
Ikke når man bommer heller, sier Karin.


Mamma innrømmer at hun var dum.
Karin innrømmer ikke at hun var dum, enda hun både var somlete og kjeftete, for hun kastet ingenting. 

Nå gir de hverandre en stor kos, og tenker at det er bra de skal være borte fra hverandre en stund.
Og når de møtes igjen, har de savnet hverandre, og begge to er glade for å se hverandre.




(Jeg innrømmer gladelig å være inspirert av Stina Wirsén.)

Freud: Hundretusenmillioner - Mari: Null

Plutselig får jeg øye på disse:

Og jeg bare: Shit man! Naturally grown swords!
(Jeg tenker alltid på engelsk når jeg går tur. Det er en såkalt dårlig uvane.)

Jeg knekker av en istapp og holder den triumferende opp mot himmelen. Med denne skal jeg erobre verden! tenker jeg, og ser for meg mine fiender rømme hals over hode i vill panikk når de ser meg komme uredd mot dem med det imponerende issverdet. Pent er det også. Jeg elsker gjennomsiktige ting.

Da hører jeg en stemme i hodet mitt. Det er Fashion Police, eller Jan Thomas som det heter på norsk.
-Skal du erobre verden i de vottene? spør stemmen syrlig.
Motet mitt synker et par hakk. Jeg tenker på hvor kalde tøffe skinnhansker med nagler sikkert er, og at jeg har fått disse vottene av min snille mormor.
-Jeg hadde kanskje tenkt å skifte først, da, tenker jeg først å svare, litt spakt. Men så kommer jeg på at jeg ikke skal la sånne folk vinne, så jeg bytter svaret mitt til et eplekjekt: -Visst pokker skal jeg erobre verden i disse vottene!

Da hører jeg en annen stemme i hodet mitt. Det er Freud. Hysj, tenker jeg, gå bort. Men Freud går aldri bort.
-Hvorfor er du så fascinert av istapper, tror du? spør han, på en sånn uutholdelig rolig og bedrevitersk måte.
-JÆVLA FREUD! roper jeg -Må du alltid ødelegge!?

Freud ler inni seg. Jeg legger fra meg istappen og går inn for å bake brød. 

Da ler Freud enda mer. Man kan aldri vinne over Freud.

Skal du bake en banankake, eller er jeg bare glad for å se deg?

Ny forskning viser at nesten 85% av alle som baker banankake ser porno mens det gjør det, og mye tyder på at de resterende 15% tenker på eksplisitt sex mer en halvparten av tiden det tar å lage en banankake, iberegnet steketiden. Dette er mye høyere tall enn for andre søte kaker det er naturlig å sammenligne med, som sjokoladekake og blåbærpai. Sexologer mener dette ene og alene skyldes bananens penislignende utforming.
 
-Jeg er sikker på vi ville sett akkurat samme tendens for agurkkake, dersom dette hadde vært en smakelig nok kake til at noen gadd å bake den, sier sexolog Anita  P. Hun har forsket på kvinner og porno i årevis, og mener det er en myte at tykkfalne, ensomme husmødre ikke ser erotiske filmer mens de baker.

-Det er klart de gjør det, sier hun oppgitt. -Banankakebakerne er den gruppen kvinner som aller, aller mest trenger pikk, og når de utsettes for å håndtere bananer blir det vanskelig for dem å undertrykke dette behovet. Imidlertid er tilgangen de har på menn av noen særlig kvalitet ofte begrenset. Det er i grunnen et såpass stort samfunnsproblem at jeg er overrasket over at ingen har laget en støttegruppe på Facebook.

-Men et av hovedankepunktene mot porno er at den gir et urealistisk bilde av kvinnelig seksualitet. Er det ikke da litt merkelig at disse kvinnene er så ivrige brukere av det?

-Porno gir et urealistisk bilde av kvinnelig seksualitet i den forstand at det er uhyre sjelden kvinnene i filmene nekter å være med på moroa fordi de har hodepine eller menstruasjon. I enkelte filmer er de kanskje litt motvillig i begynnelsen, men det går fort over. Jeg tror ikke banankakebakerne først og fremst har så lyst til å se filmer med pliktsex. Da kunne de jo bare filmet seg selv hver fredag.
Anita P understreker at hun tror banankakebakerne har et svært naturlig og pragmatisk forhold til sin egen pornobruk.

-Det sier seg selv at noen som baker en så mektig, søt og fet kake som banankake ikke er spesielt opptatt av asketiske idealer, sier hun. -Sånn sett tror jeg de har god samvittighet, selv om de statistisk sett holder denne delen av livet skjult for mann og eventuelle barn. Men at observante, unge menn som sitter i kassa i butikken kan se det i øynene deres når de handler bananer og smør og sukker, det tror jeg.