Selv om det ikke handler om ham, er dette diktet inspirert av min nydelige onkel Willy, så jeg dediserer det til ham. Føler at jeg for ordens skyld bør presisere at tanta mi ikke har inspirert til Lilly-karakteren på samme måte.
Milde Willy
I et land som vinteren er kort og mild i
Står et himmelblått hus med én vill og én snill i:
Den elleville, forfyllede flyfilla Lilly
Og hennes seneste flamme, den milde Willy
Hagen til Lilly er velstelt med grill i
-I kveld skal det grilles, smiler ville Lilly
-Åja, deilig sild! Det istemmer Willy
-Sild? sier Lilly. –My dear, don’t be silly!
Vi griller heller noe sunt og billig
I går kjøpte jeg noe skrekkelig stilig:
Grill-bille med masse persille og dill i!
-Grille en bille? nøler Willy. -Really?
-Oh yeah! roper Lilly –Marinert i chili!
Alt klart for en kveld med rock ’n roll i
Fort, sett på noe Milli Vanilli!
Den snille adlyder, samarbeidsvillig
-Oh shit, vi har ikke kull, sier Lilly
-Jeg tror vi får knuse bokhyllen Billy
Men da blir den snille litt mer motvillig
-Det er jo den vi har puslespill i!
-Ikke vær sta og vrang, skjeller Lilly
-Prøv heller å være litt innsatsvillig
Jeg tror den skal gå helt fint å få ild i
Og det er ikke som om den kostet atskillig
Han tenker: Den dama der bor det et troll i
Men med tungt hjerte knuser og brenner Willy
Puslespilloppbevaringshyllen sin, Billy
(Dog gjør han det bitter og ytterst uvillig)
Da ler hun sin varme latter med trill i
Og han vet at han helt sikkert vil ti still i
all evighet om det. Hun kan være billig
og slitsom og rar, men han elsker sin Lilly.
