Nå som vi etter alle solemerker står foran ei ny regjering, er det eneste riktige vi kan gjøre å bruke all vår nyvunne personlige frihet på å redde verden sjøl.
Det morsomste stedet å begynne er med å spise opp maten sin. Og når man ikke orker det, kan man lage pizza av restene dagen etter. Min teori er at alt er godt som pizza. Og i dag utførte jeg (eller vi, får jeg vel si, for jeg hadde en medsammensvoren som ikke vil ha publisert personnummeret sitt, men som jeg lenge har hatt lyst til å omtale som Janosch) første eksperiment:
Pizza med fish and chips.
På fredag spiste jeg og Janosch fish and chips med aioli. Det var mye frityrolje og middels gode mengdevurderinger involvert, så vi greide ikke å spise mer enn to tredeler av maten før vi fikk akutte infarkt og måtte legge oss på gulvet og lage gurglelyder. Men i dag kom restene til nytte i det som bare kan betegnes som en overraskende god pizza. Og man kan sikkert lage den med både fiskepinnerester eller annen hvit fisk.
Veiledende oppskrift i kronologisk rekkefølge:
Pizzabunn, lag med 1/4 sammalt hvete så smaker det mer.
Hollandaise-saus, sånn ferdig fra butikken, erstatter tomatsaus.
Purre (eller det du har, feks vårlauk, vanlig lauk, graslauk osv. Eller alle de nevnte. Det passer bra med ganske mye, for det er lauken som lager fest på pizzaen.)
Fiskerester.
Pepper. Ganske mye pepper.
Ost. Her passer det fint med gamle osteskorper, men det hadde ikke vi, så da måtte vi bruke ny ost enda det ikke er like stilig når man skal skryte av det etterpå.
Chips. Legges helt på toppen, så de slutter å være slappe og vasne og blir deilig sprø igjen.
Steik. Spis med aioli eller remulade og lek at det er sånn peppes pizzadip bare at mye bedre.
(Det er forresten ikke for å jukse at jeg starter denne eksperimentserien to uker etter at jeg har spist fårikål, det er tilfeldig.)
