La dem mate fugler

Mamma og pappa har flyttet for seg selv. De har flyttet fra det gamle, tungrodde huset og den gamle, irriterende katten og den latterlig store gressplenen og bygd seg et nytt, varmt hus uten trapper. Nå skal de nyte friheten og gjøre alt de ikke hadde mulighet til i hine, hårde dager. For eksempel dra på sydenferie. Men så viser det seg at det ikke er så enkelt å oppnå uavhengighet likevel. For hva med småfuglene?

”Kan ikke dere stikke innom og mate småfuglene mens vi er borte?” spør pappa, og legger stolt til: ”Vi har så mange sultne småfugler her, skjønner du.”
Jeg tror faren min begynner å bli gammel.

”Nå syns jeg du begynner å bli gammel, pappa.” sier jeg. Pappa bare smiler lurt, men mamma kaster seg på.

”Veit du hva?” sier hun skandalelystent, ”I går satt han ved spisebordet og så på småfugler istedenfor å se på fotballkamp. Jeg er alvorlig bekymra.”

”Jeg telte 14 dompapper utpå her!” smiler pappa fornøyd.

”15 med han som speilte seg i vindusruta?” foreslår jeg, og lurer nok en gang på hvorfor jeg ikke er stand-up-komiker.

”Nei, han så jeg ikke.” sier pappa like blid. ”Det var helt lyst ute.”

Jeg lover å mate fuglene. Mamma lover å sende meg regelmessige sms-er for å minne meg på det, og jeg innser at det er en veldig viktig oppgave som jeg ikke egentlig er helt voksen nok til å få.