Mykofilia

I landets dype, urgamle skoger bugner det nå av disse soppene: Cantharellus infundibuliformis. Under de tusen år gamle grantrærne blant bompibærlyng og lav står de skjult av sin egen unnselighet og klynger seg sammen. Lokale kjettere sniker seg ut i ly av høstmørket hver eneste kveld i september og oktober for å sikre seg mest mulig av en av moder jords mest fantastiske vekster. For med rett preparering er denne soppen ikke bare et mildt hallusinogen, men også et beroligende middel som gir en lett og langvarig lykkefølelse som bare kan sammenlignes med vaniljepudding og en god klem. Ved å forsterke opplevelsen av farger, berøring, latter og smak samtidig som den tar brodden av irritasjon, smerte og angst, er den et populært kosttilskudd vinterstid hos både folk og fe. Tilberedelsesmetoden er imidlertid kjent kun av et fåtall mennesker, anslagsvis 46 i hele kongeriket. Ved vanlig steking, forvelling eller tørking vil inntak av soppen ikke gi noen berusende effekt utover den et velsmakende måltid alltid fører med seg.