Hadeland Hillbilly Housewife Gormang

Oppskrift
Overkok makaroni og hell av vannet.
Del medisterkakene fra torsdag i terninger.
Hell brunsausen fra torsdag og medisterkaketerningene over den varme makaronien og rør sammen så blandingen blir lunken. Rør inn en dæsj med ketchup.
Si til deg selv at du er et godt menneske fordi du brukte fullkornsmakaroni, ketchupen inneholder tomater og fordi du spiser opp restene fra kjøleskapet.

Anbefalt drikke: Melk eller døven Solo.

Morning has broken

Mine 5 minutter for meg selv på badet. Jeg rekker akkurat å skru på vannet, før jeg blir forstyrret av et mer hjerteskjærende rop enn vanlig.
”MAAAMMAAAA! Lilly har tatt Jærhanen!”
Jeg bruker et brøkdels sekund på å vurdere om det i det hele tatt er sannsynlig, og så enda et brøkdels sekund på å innse at: Ja, det er sannsynlig, og: Nei, det er ingen voksne her.

Jeg løper ut i nattskjorte og tøfler. Og ganske riktig: Der ute på pynten ved furua står selve definisjonen på en lykkelig hund. Halen høyt løftet. Ørene spisset på toppen av hodet. Rak i nakken som en majestet. Og med et ynkelig fuglekrek holdt fast under den ene forlabben.
”LILLY!” brøler jeg med min sinteste, uhyggeligste og grusomste stemme.
”LILLY KOM HIT!”
Den lykkelige hunden titter opp akkurat lenge nok til at ulykkesfuglen unnslipper. Han flykter. Hun løper etter. Jeg løper etter. På verandaen står ungene og hyler.
”Stakkars Jærhanen!” hyler Pepperbrille.
”Lilly smiler!” roper Saltøye
”Stopp!” roper jeg til Lilly. ”Du er under meg på næringskjeden. Du er nederst på rangstigen. Kom hit så jeg kan filleriste deg!”
Det fæle rovdyret jager dinosauretterlevningen inn under bilen, og jeg kaster meg over henne. Det stemmer; hun smiler faktisk. Jeg tar tak i nakken på bikkjeskinnet og rister.
”FY DEG!” hveser jeg, og fillerister i takt med stavelsene. ”Slem hund. Din dritt, ditt grisetryne, ditt onde, stygge beist!” Langt inni meg hører jeg en stemme som sier at jeg fortsatt har muligheten til å være en god mor ved å ikke lære jentene noen mer kreative synonymer for møkkabikkje. Jeg biter tenna sammen, og rister heller litt ekstra i nakkeskinnet. Hunden er full av adrenalin og lykkerus, og tar det ikke særlig tungt. Selv får jeg ganske vondt i fingrene.
”Jærhanen!” hyler Pepperbrille ”Mamma, det er fjær overalt!”
”Lilly!” hyler Saltøye ”Mamma, jeg er like glad i Lilly selv om hun tar høner! Lilly kan vel få bo her likevel?”
Jeg setter hunden i båndet sitt (mens jeg forbereder henne på at hun må stå der resten av livet), og går for å se etter den ulykksalige fuglen. Typisk at det måtte være ham, den stusselige fjotten. Han som fløy til skogs forrige vinter og frøys av seg alle tærne på den ene foten. Han som alltid får bank av Storehanen og blir jaget fra matfatet. Jeg skal være ærlig med dere: Mens Storehanen tar seg til rette med hele hønseflokken akkurat når det passer ham, tror jeg aldri Jærhanen har hatt noen kjæreste i det hele tatt. En gang så jeg at han fikk juling av den hvite høna, mens Storehanen så på. Sånn sett er det ikke så rart at han flyr over gjerdet og rømmer fra hønsegårdens relative trygghet med jevne mellomrom. Men det er ikke lurt. Nå har et ondt beist nappet ut alle de prektige halefjærene hans, og det ligger bevis for ugjerningen strødd utover hele gårdsplassen. Det gjør ham neppe mer populær hos de andre. Hvis jeg var ham ville jeg gjemt meg godt. Jeg ville kvidd meg for å komme hjem.
Bak meg hører jeg Saltøye trøste hunden.
”Jeg er så glad i deg likevel!”, sier hun, og plukker omsorgsfullt hvite fjær ut av munnviken hennes. Dyret deiser i bakken og vil bli klødd på magen. Hun syns hun er landets kuleste hund.

Jærhanen er forsvunnet.

Trosfornektelsen

Som den hyklerske og kyniske personen jeg åpenbart er, som med god samvittighet nyter en lang påskeferie og fråtser i påskegodtet påskeharen har delt ut på vegne av Jesus, vil jeg nå benytte 2. påskedag til å fornekte Gud. Jeg og min mann er blitt enige om at dette ikke er respektløst av meg, fordi:
1. Hvis Gud hadde fantes, hadde han visst allerede hva jeg føler om saken
2. Det er bare respektløst hvis Gud finnes, og det er akkurat det jeg fornekter

Jeg vil med dette fornekte eksistensen av Gud, spøkelser, romvesenbortføringer, synskhet, julenissen, troll, tusser, hulder, bergfolk, kvinnelig intuisjon, Atlantis, effekten av årelating og bønn, påskeharen, den ene Store Kjærligheten, tankeoverføring, tannfeen, en verdensomspennende konspirasjon, fjernhealing, absolutt kulturrelativisme og enhjørninger.

MEN: Jeg vil fortsatt lese om det, høre om det og snakke om det. Jehovas Vitner er fortsatt velkommen på kaffe.
Og jeg har fortsatt klokketro på placeboeffekten og selvoppfyllende profetier.

Viva la vida loca

-Du er et nydelig dyr, småpludret hun med hunden. –Du er en sterk og uavhengig og modig kvinne. Du er ikke den typen som trenger en mann til å passe på deg – du er et farlig rovdyr. Så lenge jeg har deg, trenger jeg ikke være redd for noen ting!
Hun tenkte seg om et øyeblikk.
-Bortsett fra ildebrann, la hun tenksomt til. -Og sott. Og dårlige tider. For hva skal du gjøre når det er dårlige tider, vofsen? Du kan ikke fø på meg, jeg er vegetarianer, jeg spiser ikke sånn ekkel, halt elg som du fanger, veit du.
Hunden så dumt opp på henne.
-Men du er en fin vofs, skyndte hun seg å legge til. -Så snill som –NEI, ikke bit! - så snill som dagen er lang og så veldig – IKKE BIT SA JEG! – veldig pen.
-Sånn, nå gidder jeg ikke klø deg mer. Nå kan du stå der litt og tenke deg om.

Hun gikk videre inn på kjøkkenet, og fant fram vannekanna.
-Åh, du er en nydelig plante! Litt slapp, kanskje, men nå skal du få litt vann, så er osmosefunksjonen din snart god som ny.
Planten så dumt opp på henne.
-Se her, nå skal vi…

Hun var uansett ikke den typen som tok tilbakemeldinger særlig på alvor.

En (artsmessig upresis for effektens skyld) påminnelse

Sommerfugler er bare møll med pene vinger. Så hvis du er mer glad i sommerfugler enn i møll, er du en overfladisk dritt. Jeg bare nevner det.

Schærlighet

Twitter er i harnisk. Han er så hissig og temperamentsfull. Facebook leer bare såvidt på øyelokket. "På tide å legge seg" sier han døsig. "Trøtt.no."
Twitter forlanger at politikerblod skal flyte i Oslos gater. Han er sint og ironisk og han slår hardt. Han er dødsrå. Jeg tror jeg elsker ham.