mandag 26. september 2011

Vinduspussedrømmen

I den litt kvalmende serien "Å, jeg har så søte barn", presenterer jeg i dag følgende samtale jeg hadde med min datter da vi pusset vinduer sammen på lørdag:


-Mamma, er dette en drøm?
-Nei, det er det nok ikke.
-Men er du helt sikker?
-Nei, jeg vet ikke hvordan man kan være helt sikker på det, jeg.
-Man kan jo klype seg i låret, også hvis det er en drøm så våkner man når man klyper.
Saltøye kniper øynene sammen og klyper seg hardt i låret.
-Nei. Jeg er her fortsatt. Men kanskje det er din drøm? Du burde nok klype deg du også.

1 kommentar:

  1. Barn er så fantastiske.. Med et hode full av farger og magi og fantasi. Synd vi vokser fra det..

    SvarSlett