En av livets aller største utfordringer, er å innse at man ikke trenger så mange fine skrivebøker med pent papir. Og sticky-notes. Og små bokser av papp. Jeg pleier å bruke følgende metode: Plukke opp det som er uimotståelig pent, gå rundt med det i hånda en stund, og så legge det tilbake når de mest intense følelsene har lagt seg. Det fungerer noen ganger. Andre ganger bare vet jeg at jeg ikke kommer til å bli lykkelig med mindre jeg kjøper det. Torsdag var en sånn dag. Legg merke til den ubrukelige, oransje boksen i til venstre. Jeg ELSKER den. Jeg skal bruke den til å ha noe i. Livet hadde ikke vært det samme uten.
