Pizza your life #2

Du veit når du våkner ikke sånn forferdelig tidlig, for eksempel på en søndag, og av en eller annen ukjent grunn er det eneste du har lyst på til frokost pizza? Og så tenker du at ånei, anstendige folk spiser ikke pizza til frokost og så jeg som lovte meg sjøl for ganske få timer sida at jeg skulle begynne et nytt og bedre liv akkurat i dag, drikke mindre øl og skråle mindre og kanskje til og med trene litt og alt det der, men samtidig kommer jeg til å dø hvis jeg må spise noe annet enn pizza.

Hvis det noen gang hadde skjedd meg, hadde jeg hata når det skjedde, men det kommer det ikke til, siden jeg allerede har løst problemet ved å finne opp frokostpizzaen.

Gjør omtrent sånn:

Lag pizzadeig. Bruk lunkent vann og ikke gidd å la den heve, men husk å bruke mye grovt mjøl, siden det er kilden til all verdens gode samvittighet. Trykk deigen skjødesløst utover et velbrukt bakepapir.

Ha på en tomatboks som har fått renne av seg gjennom et kjøkkenhåndkle, eller bare bruk ketchup. Legg på lauk eller purre eller noe du har som ligner litt. Legg på ost. Anbefaler akkurat litt for mye ost.

Legg på bacon. (Det kan du godt få kjæresten din til å steike litt på forhånd.)

Knekk to egg over pizzaen.

Steik, fortrinnsvis bare til plommen fortsatt er blaut inni, for ellers får du ikke den deilige renneplommen du elsker så høyt. Bruk den der pizzafunksjonen på ovnen for å være sikker på at deigen blir stekt skikkelig.

Serveres med kaffe og appelsinjuice.

Og mange med meg.

Jovisst er pennen et mektig sverd! Jo, den ER det! Hallo. Er dere klar over at alle de viktigste samfunnsendringene vi har hatt de siste 100 årene, har kommet som direkte følge av velformulerte leserbrev? Jo, min sann!

Bare se på disse eksemplene fra mitt eget liv:

I sommer kjørte jeg ferje fra Skudeneshavn til Stavanger. Det likte jeg dårlig, så jeg satte meg straks ned og forfattet følgende leserbrev, med vektige argumenter og rimelige krav, som jeg sendte rundt til alle landets avisredaksjoner:

(Juli 2013)

Jeg har i sommer hatt den tvilsomme gleden av å ta ferja fra Skudeneshavn til Stavanger, en glede som faktisk ikke var en glede i det hele tatt. La oss være ærlige: Det er en drittbåt. Den gynger på en ekkel måte som ingen liker, og den er full av stavangerfolk som skarrer unødvendig intenst. Jeg vil på vegne av flere be om at denne båten opphører å eksistere så fort som mulig.

-M

Og hva tror dere skjer!? Bare to måneder seinere har de bygget tunnel og lagt ned hele spetakkelet. Så mye for de som sier at det ikke nytter å engasjere seg!

Her er et par eksempler til på triumfer jeg har hatt:

(August 2007)

Sist jeg var ute og gikk i skogen for å fremme trivsel og folkehelse, møtte jeg nok en gang på en komodovaran. Den var svært aggressiv, og jeg måtte denge løs på den med en diger kjepp og hyle ukvemsord i flere minutter før den gav opp det herremåltidet jeg representerer og lusket slukøret hjemover. Er dette virkelig et dyr vi er tjent med å ha i den norske fauna? Det er liten tvil om at den kommer til å lemleste og spise både våre barn og barnebarn, og på vegne av flere krever jeg nå at dette dyret utryddes fra norske skoger for all framtid, ved at det innføres et klima her i landet den ikke kan overleve i.

-M

(Mai 1990)

Det er en ting som lenge har irritert meg, og det er konseptet vannseng. Dette er ikke et egnet sovemøbel hverken for barn, voksne eller andre. Ryggene våre trenger harde madrasser for å holde livet ut, og er det virkelig for mye forlangt at folk skal koste på kaloriene som trengs til å varme opp sengen sin selv, og ikke bruke vannkraft som er av stor verdi for norsk industri til dette uedle formålet? Jeg og mange med meg ønsker en umiddelbar umodernegjøring av vannsenger over det ganske land.

-M

Restepizza #1

Nå som vi etter alle solemerker står foran ei ny regjering, er det eneste riktige vi kan gjøre å bruke all vår nyvunne personlige frihet på å redde verden sjøl.

Det morsomste stedet å begynne er med å spise opp maten sin. Og når man ikke orker det, kan man lage pizza av restene dagen etter. Min teori er at alt er godt som pizza. Og i dag utførte jeg (eller vi, får jeg vel si, for jeg hadde en medsammensvoren som ikke vil ha publisert personnummeret sitt, men som jeg lenge har hatt lyst til å omtale som Janosch) første eksperiment:

Pizza med fish and chips.

På fredag spiste jeg og Janosch fish and chips med aioli. Det var mye frityrolje og middels gode mengdevurderinger involvert, så vi greide ikke å spise mer enn to tredeler av maten før vi fikk akutte infarkt og måtte legge oss på gulvet og lage gurglelyder. Men i dag kom restene til nytte i det som bare kan betegnes som en overraskende god pizza. Og man kan sikkert lage den med både fiskepinnerester eller annen hvit fisk.

Veiledende oppskrift i kronologisk rekkefølge:

Pizzabunn, lag med 1/4 sammalt hvete så smaker det mer.
Hollandaise-saus, sånn ferdig fra butikken, erstatter tomatsaus.
Purre (eller det du har, feks vårlauk, vanlig lauk, graslauk osv. Eller alle de nevnte. Det passer bra med ganske mye, for det er lauken som lager fest på pizzaen.)
Fiskerester.
Pepper. Ganske mye pepper.
Ost. Her passer det fint med gamle osteskorper, men det hadde ikke vi, så da måtte vi bruke ny ost enda det ikke er like stilig når man skal skryte av det etterpå.
Chips. Legges helt på toppen, så de slutter å være slappe og vasne og blir deilig sprø igjen.

Steik. Spis med aioli eller remulade og lek at det er sånn peppes pizzadip bare at mye bedre.


(Det er forresten ikke for å jukse at jeg starter denne eksperimentserien to uker etter at jeg har spist fårikål, det er tilfeldig.)

Rumpeprat

-Men hvis jeg får en smågodtbit til, skal du få se på rumpa mi! sier Saltøye. Hun har så lyst på mer godteri.

-Seriøst, svarer Pepperbrille, jeg har akkurat lik sjøl, det er helt uinteressant.

Tatt på fersken

-Eh, du kan ikke bare kaste ferskensteinen din her på parkeringsplassen.

-Eh, jo. Det er organisk materiale, den råtner jo.

-Nei, den er spesialavfall, den blir et ferskentre. Vil du ha et stort ferskentre midt på parkeringsplassen?

-Egentlig, ja.

-Sånn midt på her, altså?

-Koselig med ferskentre midt på her, da! Liver opp litt. Og så kan alle som parkerer her spise gratis fersken.

-Det er utrolig naivt sagt. Hvis folk spiser gratis fersken, går butikkene konkurs, og så trengs det ingen parkeringsplass her. Og så kommer det fugler og spiser fersknene istedenfor, og mens de gjør det, bæsjer de ut masse frø fra andre ting de har spist. Tistler og meloner og sånt. Kjøttetende planter. Så blir det jungel her. Håper du det òg, kanskje? Tett, farlig jungel her midt i sentrum?

-Nei, jeg håper vel ikke det så veldig, kanskje. Blir det med dyr?

-Nei, ingen fine dyr. Bare fluer. Og mygg. Og noen døde kattunger som har forvilla seg inn.

-Å.

-Så da tar du opp den ferskensteinen, da?

-Ok.

Nytt hus

-Jo, men prøv da! Trekk ned på do, søstra di blir ikke skolda i dusjen, jeg lover: Dette er et nytt hus!

-Er det sant?! Åh, jeg elsker å bo her!

Å bo i et nytt hus er litt som å komme til himmelen.
Varmt.
Praktisk.
Ting som ikke må lures til å virke.
Den konstante uroen for at noen skal oppdage at du har blitt sendt feil og egentlig skulle vært et annet sted.

Idiotfugl

-Åååå! nesten gviner jeg, der er det fiiine, lafta fuglehuset som bestefar laga, så koooselig! Åh, det skal jeg vaske og ta med meg, for tenk så innmari fint for fuglene der jeg flytter å kunne bo i det huset, så lykkelige de sikkert blir der!
Jeg pludrer i vei.

Men hva får jeg se når jeg tar av taket på huset?

Der ligger det en dau fugl.
Fanken ass.

Idiotfugl.

Om å bli fanga sammen med en kjempestor agurk

Saltøye: Men veit du hva jeg gjorde? Jeg tok med ei marihøne inn i klasserommet sammen med noen løvetannblader.


Jeg: Jaha?


Saltøye: Ja, men så fikk jeg dårlig samvittighet, for kanskje den helst ikke ville være der. Jeg tenkte at det var akkurat som noen skulle fanga meg sammen med en kjempestor agurk, også måtte jeg slite og krabbe for å komme meg forbi agurken hele tida, og det ville jo ikke jeg likt. Så jeg tok den ut igjen.

Pent brukt drøm til salgs

Da jeg var lita, drømte jeg om å bli frisør eller danser, eller kanskje popstjerne. Det var ikke så innsiktsfullt av meg, fordi jeg liker ikke hår eller folk eller småprat, jeg er under middels spenstig og jeg har en på sitt beste medioker sangstemme. Det innså jeg heldigvis før det var for seint, og så begynte jeg å drømme om et småbruk på landet. Romslig, hvitmalt hus, frittgående høner, graslauk ved trappa, fuglekvitter, juletre fra egen skog. De tingene. Og det var faktisk veldig lurt av meg, for når det gjelder det med småbruk, hadde jeg særdeles gode evner. Odelsjenter har ofte det.

Så det har jeg nå. Et småbruk, helt i nordenden av Nordmarka. Det er et nydelig vakkert sted. Noen av dere kjenner det kanskje som Svenbalrud spa og bordell, tidenes mest mislykkede bordell og Nord-Europas kanskje tredje mest mislykkede spa (uten at jeg har gått gjennom statistikken, jeg bare gjetter litt sånn fritt, men jeg har både fotbad og fuktighetskrem så det kan da ikke være det aller verste).

Men så har det seg sånn at denne drømmen heller ikke passa så fint for meg som jeg hadde tenkt. Min egen bedagelighet kombinert med min manglende interesse for menn med snekre- og vedlikeholdskompetanse, den tidligere omtalte veik-akademiker-fetisjen, gjør at jeg innser at her kan noen andre ha det mye bedre enn meg. For eksempel en av dere, da.

Så. Her kommer en slags reklamedel.
(Du kan gå rett til prospektet hvis du allerede er nesten overbevist.)

Liker du skog med sopp og myr og gras og rotvelter og gauksyre og stein og andre vanlige skogting?

Liker du å ha ei nestenbru over det som knappest kan kalles en bekk, og leke Bukkene Bruse på den hver gang du går over, og ikke tar det altfor personlig hvis du må være troll lovlig ofte enda du har gredd deg og alt mulig?

Liker du å klippe gras i vaffelkostyme uten å bli forstyrra av slitsomme naboer?

Liker du utsikt? Sånn skikkelig fin utsikt vestover med blåner og fjell og sånt?

Liker du å si sånn "Alt du kan se her, så langt øyet rekker, det er mitt" til gjestene dine? (Uten at det er sant, da, men samma det, folk har så lemfeldig forhold til sannheten i våre dager uansett.)

Liker du å ha stor plass så du kan sette opp dokketeater i fred og ro uten at noen går i veien for deg?

Liker du å noen ganger gå ut når det regner, for å stå litt på en stor stein?

Liker du å ha en gammel kalkovn ved huset ditt, og tenke på at i gamle dager sykla arbeidskara rundt med dynamitt bak på sykkelen når de måtte sprenge i stykker glassklumper som laga kork i ovnen hvis de hadde vært uheldige og fått i litt mye sandstein?

Liker du å tralle rundt på hoppeballen din med en gang snøen går om våren?

Liker du å ha skiløyper ti meter fra inngangsdøra di hele vinteren? (Hvis ikke har du alltids muligheten til å skaffe deg en stor hund som bjeffer på og jager skiløpere så de til slutt kanskje endrer løypetraseen.)

Dette blir første og siste gang jeg selger gård og grunn, og jeg syns dere skal slå til, enten én av dere eller alle sammen i et stort, lykkelig kollektiv. Se mer profesjonelt utforma informasjon her.