tirsdag 9. mars 2010

Radio Nåååårgeeee

I dag hørte jeg på Radio Norge igjen. Jeg veit at jeg ikke må gjøre det. Hvis jeg skal sammenligne mitt forhold til denne radiokanalen med noe, må det være det å se opp i shortsen på menn som ligger på plener om sommeren, og har hele stellet hengende godt synlig ned langs låret. La meg utdype for den som måtte tro det er noe erotisk over dette synet: Det fører ikke annet enn en svak vemmelse med seg, men det er likevel umulig å ikke se. Jeg pleier å forsvare min manglende evne til å se vekk med at jeg har en sunn interesse for anatomi. Akkurat som jeg sier til meg selv at å høre på Radio Norge er et antropologisk prosjekt. Men vi må holde muligheten åpen for at jeg rett og slett er en harry gris. Jeg er ikke alltid pålitelig når det gjelder å tolke min egen motivasjon bak handlinger jeg begår.
Uansett, jeg har et par ting jeg må si om landets verste radiostasjon.
1. Variasjon meg i ræva. Dere spiller bare Genesis, Dire Straits, Bruce Springsteen og Abba. Og ikke de kule Abba-sangene engang, bare SOS.
2. Variasjonstelefonen meg i ræva. Folk ønsker seg jo bare mer Genesis. Håper i det minste det er svinedyrt å ringe.
3. Til den trønderen som ringte variasjonstelefonen for å ønske seg ”Sylvia’s Mother” fordi han hadde kysset en spesiell dame for første gang til den sangen for et par uker siden: FU! Du fortjener ikke å få kline, og jeg vedder på du er dårlig til det! Her på Hadeland betyr forresten ”spessiell” at man er en bygdetulling, så lykke til med det forholdet. (Det minner meg på at mora mi kalte meg ”litt sånn spessiell” en gang, og påstod at jeg av den grunn ikke ville klare å sjekke opp Kjell Magne Bondevik.)
4. Er det ikke litt low-fi å hente ALLE sine nyhetsinnslag og faste spalter fra Facebook?

Og så til det positive, siden man alltid skal se en sak fra to sider: Jeg hører på Radio Norge når jeg kjører i Oslo for å minne meg sjøl på at folk flest er temmelig tilbakestående, og at jeg helt sikkert er av de smarteste bak rattet i hovedstaden og derfor ikke har noenting å frykte fra skumle lyskryss, overtrafikkerte rundkjøringer og sure menn i Audi. Skjønt, man skal aldri noensinne stole på menn som kjører Audi bortsett fra når det gjelder to ting: A. De kommer ikke til å kjøre på deg, for da kan de ødelegge bilen sin. B. De kommer til å tute på deg uansett hva du gjør.

Nå føles det bedre :)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar