onsdag 21. april 2010

Mitt liv i et sitronskall

Se for deg at livet ditt er en musikal. At uansett hva du foretar deg, har du med deg et mediokert kor som synger om det du gjør på en middels catchy melodi. Hvis du for eksempel kler på deg, så synger koret: ”Du tar på deg en rød genseeeeer og en blååååå bukse”. Nå se for deg at koret mangler enkelte sosiale antenner, og velger å framheve sin egen fortreffelighet på din bekostning. At når du mister brødskiva di på gulvet med smørsida ned, synger koret triumferende: ”Duuuuu mista brødskiva di, det var du som gjorde det, det var diiiiiin skyld, jeg mista ikke miiiiin.” Eller at koret følger etter deg på do og synger ”Hvorfooooor har du skjegg på tissen? Hvorfor, hvorfoooor?” Koret lar seg ikke affisere av at du enten svarer dem saklig eller roper fortvilet ut: DET VEIT VEL IKKE JEG, DET BARE ER SÅNN! De fortsetter sangen ufortrødent: ”Men hvorfor har du deeet, hvorfohohooor?”
Se i tillegg for deg at dette koret er ganske hjelpesløst og trenger assistanse til det meste av kostymeskifter, og at det innad i koret er voldsomme uoverensstemmelser av typen hvem som skal få lov å synge først, høyest eller mest. Til slutt ser du for deg at du som hovedperson i musikalen er ansvarlig for dette koret, og at både det å dra fra dem, stenge dem inne eller gi dem litt velfortjent pryl er straffbart i følge ditt lands lovgivning.

Sånn er det å ha barn. For de som ikke visste det.

3 kommentarer:

  1. Akkurat, akkurat sånn er det!!!Hvofooor får vi unger eeeegentlig?!

    SvarSlett
  2. Har muligens sagt det før, men alle de jeg kjenner med barn har en egen evne til å få det til å høres meget fristende ut å få barn. Tror kanskje ikke det finnes noen bedre prevensjon i hele verden enn det å høre foreldre fortelle om hverdagen med barna...

    SvarSlett
  3. Stalltips: Ikke stol på 'å vite at barn er slitsomme' som prevensjonsmetode. Sats i alle fall på en metode som anerkjennes som sikker i tillegg, feks hoppe av i svingen.

    SvarSlett