Poesi: Till granaterna!

I dag vil jeg dele et av mine første forsøk på å bli en ny, mindre folkekjær Alf Prøysen. Dette diktet er skrevet på en minibuss i Afrika i 1998, og er for det meste basert på hva som rimer på Anette. I tillegg er det selvfølgelig en kjærlighetserklæring til en god venn og et godt naboland.

En jente som het Anette
var så glad i rødspette
Hun spiste og spiste dagstøtt
Nei, hun ble aldri fisketrøtt
Men så en dag skjedde noe dumt:
Havet ved norskekysten ble tomt!

Anette gråt og gråt
Hun padlet ut i båt
Hun ropte sur og bisk
Men så ikke en fisk
Tilslutt ble det helt krise
Hun MÅTTE ha noe å spise

Hun samlet en tropp med staute menn
Og dro til Sverige for å robbe dem
Men svenskene de ble ikke glad
Istedenfor å rope hurra
Ropte de ”Till granaterna!”
”Vi dödar dom jäkliga taterna!”

Anette hun ble sprengt i filler
Og alle våre tårer triller
Hun ble solgt til et reservat
Som brukte henne til fiskemat
Så det er moralen, min gode mann:
Robb ikke Sverige, robb Finland.