Fra jubelsalami til hundepølse

-Hemmeligheten bak transformasjonsprosessen fra menneskemat til dyrefôr.

”Da rydder jeg inn i kjøleskapet, jeg!” sier 4-åringen stolt, og grabber med seg pakken med jubelsalami. Hun kommer halvveis før alle salamipølseskivene sklir ut av pakken og lander på fillerya. Hun merker det ikke selv før hun trår på dem. ”Ojsann” sier hun, og plukker dem opp. Hun studerer pølseskiveklumpen misfornøyd. ”Det kom bikkjehår på.” Hun tar fram den vesle klissehånden og begynner å børste, men er ikke fornøyd med effekten. Ny taktikk: Hun setter seg ned og blåser. Først svakt, men når den ønskede effekten fortsatt uteblir tar hun hardere i. Den er ingen overdrivelse å si at salamipølsene får seg en god dusj. Plutselig nyser hun: ”Atsjoo! Ojsann!” Hun gransker pølseskiveklumpen kritisk, gnir av den litt på buksebeinet, og stapper den fornøyd inn i pakken igjen. Så legger hun den pent i kjøleskapet.
”Mamma, nå har jeg rydda!” roper hun stolt.
”Tusen takk, lille venn. Det var veldig snilt av deg.”

Stiftelsesdokumennt for "Jentejengen Koz å Klemz"

”Jentejengen Koz og Klemz” skal være en organisasjon for oss jenter som skal jobbe for å vise att vi er kulere og smartere enn dem mannfolka og att vi er selstendige damer med masse hummør. Virkemiddlene vi skal bruke er internett og mest e-post. Vi vil også bruke virkemiddlet ”humor” mye, for å vise at mannfolka er dumme......... Viss noen kan ”Power Point” er det kjempe bra!
Et eksemmpel på hva vi kann gjøre er å sende ut meil til alle på lista våres, med for eks morsomme bilder og en morsomm vits ;0) Lyd er også bra, for eks lyd med noen som ler kjempe høyt.
”Kjernegruppen” er damer i 50-åra (men det er fortsatt ungt og fresk, eller hva, jenter? ;0)))) Men alle freske damer med meiladdresse kan jo være med, da. Vigitg at alle sender ut til alle på lista si. Fredager er for eks en bra dag og sende ut på, får da kan man si ”god helg” å sånt til alle venninene sine samtidig.......

Her er eks på en kjempe bra en. Husk og sende videre til alle på lista, da!
Ha en super dag, damer :0))))):


Noe å tenke på......

Kona var lei av å bli forstyrret av familien hele tiden, så hun tok båten, seilte langt ut på sjøen, kastet anker og satte seg til å lese boken ferdig, mens hun nøt freden der ute.

Etter en stund kom en båt fra Fiskeoppsynet opp på siden av hennes båt. ”God dag frue ”, sa betjenten, ”hva gjør de helt her ute?”
”Jeg leser en bok” svarte hun (hvilket bør være innlysende selv for en idiot, tenkte hun). ”De befinner Dem i et område hvor det er forbudt å fiske” påpekte betjenten. ”Ja, men jeg fisker ikke, jeg leser”, svarte hun igjen. ”Ja men de har utstyr til å fiske om bord, og jeg vet jo ikke om de bare går i gang med å fiske, så snart jeg vender ryggen til. Derfor må jeg be dem om å følge med meg til land, for jeg blir nødt til å utstede en advarsel og tilhørende bot”.
”Hvis de gjør det, så blir jeg nødt til å anklage dem for voldtekt”, sa kvinnen. ”Voldtekt”, ropte han. ”Jeg har ikke engang rørt ved dem!”Riktig”, svarte kvinnen, ”men de har jo utstyret til det og jeg vet jo ikke om de begynner med det så snart jeg vender ryggen til…”.

Betjenten tygde litt på dette og sa:”Farvel frue, og ha en god dag”, og seilte av sted.

Historiens moral:
Forstyrr aldri en kvinne når hun leser en bok, hun kan nemlig tenke samtidig

Love me, love me, say that you love me!

Som et ledd i min selvutvikling har jeg tatt tak i mitt noe usunne behov for å bli likt. Ideelt sett viser det seg nemlig at man skal føle at man er verdt noe også de dagene man ikke får positive tilbakemeldinger fra andre. På en måte er jeg glad dette kom meg for øret før jeg tok den planlagte tatoveringa i panna, der det skulle stå:

SI AT DU LIKER MEG, ELLERS KASTER JEG MEG UTFOR ET STUP!
(og prøv å få det til å høres ut som du mener det)

Jeg skulle selvfølgelig ha en annen font, en som kledde meg og som var lett å lese. Så kunne det bli enklere for folk å forholde seg til meg, tenkte jeg, og jeg kunne få bygd opp selvbildet mitt uten å prøve å lure folk til å syns at jeg var ålreit. Jeg hadde ikke trengt å blogge og oppdatere facebook, for eksempel, eller å si ja til ting jeg ikke egentlig gadd og le høflig av ting jeg syns var skikkelig lamt sagt.
Også sier de som har greie på det plutselig at selvfølelsen skal komme innenfra. At man skal elske seg selv. Djises. For en slitsom gjeng. Det er så moderne at ting skal være en prosess og at man sitter på alle svarene selv. Men de lurer ikke meg. Jeg vet at det finnes medisin mot dårlig selvfølelse. Den inneholder virkestoffet bensoylmetylekgonin og skal visstnok være svært virksom. Og svært vanedannende, men det er da jammen meg ros også. Selvfølelse må trenes opp og holdes ved like, sier de. Som kondis. Men hvis det skal være så mye bry, så gidder jeg nok ikke.

OBS: Ikke ta kokain, da, mennesker.