SEKSTIIII!

-Javel! sa jeg. Blodsukkeret mitt var lavt og synkende. Evnen min til å forutse framtida på grunnlag av tidligere erfaringer var fullstendig fraværende.
-Hvis dere skal rope hver gang dere ser et skilt, skal jeg rope hver gang jeg ser en bil. BIIIIL!
Baksetegjengen, aka Pepperbrille og Saltøye, så ikke urimeligheten i dette prosjektet. De lo fornøyd. Jeg ropte så høyt jeg kunne, men etter at vi hadde møtt 8-10 biler viste øregangene til baksetegjengen ingen tegn til slitasje.
-Jeg skifter til ditt lag, erklærte Pepperbrille. –BIIIIL!
-Jeg skal være på begge lag, fniste Saltøye fornøyd, og satte straks i gang. –SEKSTI! BIIIL! BIIIIL! BIIIL! BIIIIIIIL!
-Hey, det er ikke lov å rope på bilen foran fordi om du ser den hele tida, da! sa jeg. Min lek – mine regler.
-SEKSTIIIII! ropte Saltøye.
-REFLEKS! hylte Pepperbrille. –REFLEKS! REFLEKS!
-Bæpp! Hvor ser du alle disse refleksene? Du kan ikke bare finne på ting å rope. (Jeg veit ikke hvorfor jeg fortsatt trodde at nye regler kunne redde meg fra undergangen på dette tidspunktet.)
-Jeg mener de pinnene med refleks på, forklarte Pepperbrille tålmodig.
-Du mener brøytepinne.
-Åja, BRØYTEPINNE! BRØYTEPINNE! BRØYTEPI-HI-NNEEEEEEE! Pepperbrille hadde begynt å hikke, til Saltøyes store glede. Hun tok det som vanlig som et tegn på at hun hadde vært skrekkelig morsom, og satte inn et ekstra gir.
-MOOOORTOOOORVEI! skreik hun av sine lungers fulle kraft. -HUNDREEEEEE! HUNDRETUUUUSEN!
-Bæpp! sa jeg igjen. –Ikke lov å rope ting som ikke er sant.
-SNØØØØØ! hylte Saltøye frydefullt. –SNØSNØSNØSNØSNØSNØSNØSNØSNØSNØ!
-BRØYTEPI-HI-NNE! BRØYTEPINNEEEE! BRØ-HØ-YTEPINNE!

Og så plutselig, dere, så virket Radio Norge likevel! Den som var helt, helt ødelagt på vei til butikken. Det er så rart med det der.