Anti-Scheissenbedauern

Og da jeg gikk sakte hjemover, duknakket, sårbeint og rødøyet mot et hus som manglet både kaffe, dopapir og mesteparten av lyspærene, så jeg flodhestspor i snøen. Dette idiotiske, latterlig tykkhudede og ikke så rent lite mannevonde dyret jeg alltid har vært så bekymret for å få i nabolaget. Endelig, tenkte jeg, og kjente et frydefullt sukk sprenge seg ut fra mitt innerste vesen. Endelig er ulykken komplett.

Dommedag avlyst. Litt. På en måte.

Organisasjonen Svevende BS avviser at det har vært snakk om noen dommedag i forbindelse med mayakalenderens slutt, og jubler over den siste tids katastrofer, som er bevisene på en renselsesprosess og et dimensjonsskifte.

(Aktuell informasjon: Intervjuobjektet er fiktivt og snakker med pipestemme.)

Talsperson for Svevende BS (Bevissthetssentrerere), som bare vil stå fram med sitt spirituelle navn Dinah Amina, understreker at selv om det ikke er snakk om noen dommedag, er det viktig at alle kanaliserer energiene sine og sentrerer seg, på grunn av de endringene i krystallfrekvensene vi nå opplever.
-Den renselsesprosessen jorda går gjennom nå er smertefull, men vi må bare lene oss tilbake og nyte den, for når den er ferdig, kommer verden til å være i total harmoni, sier Dinah Amina.

-Hva mener du med at folk skal sentrere seg?
-Sentrering er å plassere oppmerksomheten på innsiden. Det er å gi slipp på frykten og følge intuisjonen og la deg lede av din ledestjerne, å la englene fylle deg med sitt lys og gi deg ro.

-Hvordan gjør man det, sånn rent praktisk?
-Man må gi slipp, og gi seg selv rom. Bare på den måten kan vi oppnå balanse, og få delta i den harmonien vårt planetære vesen jorden nå søker seg mot – en del av den universelle enhetsbevisstheten!

-Eh.. når kommer dette til å skje?
-Det skjer jo allerede – bare se rundt deg! Se på de fantastiske katastrofene! Ja, altså, vi syns synd på ofrene. Vi sender dem masse engler og lys. Men renselse er ofte smertefullt, og det må vi tåle så lenge det ikke rammer oss selv.

-Javel, men hvor lang tid tar det før vi har denne harmonien her? Sånn omtrent?
-Det er vanskelig å si, fordi tiden akselererer. Den går mye fortere nå enn den gjorde før. Det som før tok 300 år, tar nå bare 2 timer og 18 minutter. Allerede nå har denne samtalen vart kortere enn den hadde for tre minutter siden - er det ikke fantastisk? Det er dette urbefolkningen har prøvd å fortelle oss hele tiden.

-Hvilken urbefolkning?
-Urbefolkningen i hele verden. De har alltid sittet på kilden til all kunnskap med sine trommer og hulemalerier, det er bare vår vestlige kultur med begrensende lover og regler og vold som ikke har villet lytte til dem. Men nå gjør de høyvibrerende frekvensene fra fotonbeltet at vi ikke kan ignorere det lenger. Det er en del av den kosmiske planen, at samfunnet skal kollapse. Strømnettet også, forresten.

-Samfunnet kollapser? Jeg syns du sa det ikke var dommedag?
-Det er ikke det. Bare de som ikke tar forandringene innover seg vil dø. Eller, ikke dø, da, men vandre videre inn i en annen dimensjon. Alle som har sentrert seg og tatt innover seg den høyfrekvente, helbredende energien vil overleve og få se en verden mer praktfull enn noensinne, en verden i en annen dimensjon!

-Høres litt ut som dommedag, eller?
-Jeg beklager at du er så bevisstløs og ignorant. Dette er en naturlig evolusjonær prosess. For din skyld håper jeg at du åpner deg for de harmoniske energiene og elementene før det er for sent. Det er ikke plass til den typen lavfrekvente tanker som du har i en perfekt verden. Jeg sender deg lys og engler og ønsker deg lykke til.

Jentelaget på nye eventyr

Det likestilte hjem kl. 0715, 8. mars 2011.
Frokost.

P: Nå var det liksom frokost på skolen, og vi spiste allerede vår andre porsjon.
S: Ja, men guttene, de hadde ikke stått opp engang!
P: Nei, de bare sov og var late, og de kom til å komme for seint og få kjeft av læreren.
S: Ja, men vi var snille, og vi hadde gjort alle leksene, det hadde ikke guttene, de hadde ikke gjort noen lekser.
P: Mm. Og vi hadde gjort alle leksene riktig, men guttene gjorde alltid feil.
S: Og så tømte vi liksom gift i grøten til guttene.
Oppdragelsesansvarlig: Hei, hei, stopp og en hal! Gift i grøten? Er det lov, syns du?
S: Men vi gjorde det ikke til jentene, da!
P: Nei, Saltøye, vi trengte ikke ta i gift, da. Hvis vi ville bli kvitt guttene kunne vi bare rope ‘DINOSAURUS’ kjempehøyt, og da trodde de det var farlig også gråt de og løp sin vei. Eller vi kunne få en ulv til å drepe dem.
Oppdragelsesansvarlig: Hadde det ikke blitt hyggeligere hvis dere heller hadde vært venner med guttene? Gutter er jo snille, tenk på pappa for eksempel? Syns dere ikke pappa er snill?
P: Gutter er bråkete.
S: Pepperbrille, vi går på stua og leker. Vi klarte liksom å legge fem puslespill kjempefort, men guttene klarte ikke et eneste!
P: Ja, og da fikk ikke de noe mat i matfriminuttet, men det fikk vi!