Jentelaget på nye eventyr

Det likestilte hjem kl. 0715, 8. mars 2011.
Frokost.

P: Nå var det liksom frokost på skolen, og vi spiste allerede vår andre porsjon.
S: Ja, men guttene, de hadde ikke stått opp engang!
P: Nei, de bare sov og var late, og de kom til å komme for seint og få kjeft av læreren.
S: Ja, men vi var snille, og vi hadde gjort alle leksene, det hadde ikke guttene, de hadde ikke gjort noen lekser.
P: Mm. Og vi hadde gjort alle leksene riktig, men guttene gjorde alltid feil.
S: Og så tømte vi liksom gift i grøten til guttene.
Oppdragelsesansvarlig: Hei, hei, stopp og en hal! Gift i grøten? Er det lov, syns du?
S: Men vi gjorde det ikke til jentene, da!
P: Nei, Saltøye, vi trengte ikke ta i gift, da. Hvis vi ville bli kvitt guttene kunne vi bare rope ‘DINOSAURUS’ kjempehøyt, og da trodde de det var farlig også gråt de og løp sin vei. Eller vi kunne få en ulv til å drepe dem.
Oppdragelsesansvarlig: Hadde det ikke blitt hyggeligere hvis dere heller hadde vært venner med guttene? Gutter er jo snille, tenk på pappa for eksempel? Syns dere ikke pappa er snill?
P: Gutter er bråkete.
S: Pepperbrille, vi går på stua og leker. Vi klarte liksom å legge fem puslespill kjempefort, men guttene klarte ikke et eneste!
P: Ja, og da fikk ikke de noe mat i matfriminuttet, men det fikk vi!