En himmelsk venn

-Hei! var det noen som sa da jeg kom ut på verandaen. Jeg så opp, og et vennlig, gult ansikt lyste mot meg. Det var min gamle venn månen.

-Å, hei! sa jeg. Jeg ble glad. Jeg hadde følt meg litt ensom. Jeg spurte månen hva han dreiv med. Han svarte at han dreiv med det vanlige, litt lysing, klatring oppover og litt innhylling i fjærlette skyer. Jeg kunne se at han var temmelig full, men han så ut til å ha kontroll over de vitale funksjonene sine.

-Enn du, da, Mari? Hva driver du med i dag?

En av de tingene jeg liker så godt med månen, er at han alltid bruker navnet mitt, for da er jeg sikker på at han ikke trur jeg er noen andre. Han har tross alt mange å huske på.

-Jeg er upopulær og teit, svarte jeg.

-Jaha, sa månen, det er vanlig. Hva har du tenkt å gjøre med det?

-Jeg har tenkt å olje verandagulvet.

-Jeg er usikker på om det hjelper, sa han. Jeg veit om over ti tusen personer som hverken  har blitt mer populære eller mindre teite av å olje verandagulv.

-Hmm.

-Men, la han oppmuntrende til, jeg veit bare om en håndfull som har blitt mindre populære og enda teitere av det.

Jeg ble stående tafatt.

-Jeg kan holde deg med selskap mens du jobber hvis du vil, sa månen.

Det ville jeg. Men da jeg hadde olja det første bordet og snudde meg for å si noe til ham, hadde han forsvunnet bak et rosa slør for å danse samba.

Det var greit. Vi hadde jo allerede hatt en prat.

Logg for 1. pinsedag

-Skal du sitte der å hekle i hele dag, eller skal vi gå og ta en øl? spør han.

-Eh, snøft, sier jeg, du er på landet nå. Det er ikke bare å gå og ta en øl. Det er langt.

-Vi har hele dagen på oss.

-Pubrunde, da?

-Mm.

-Sukk. Javel.

Vi bestemmer oss for å gå til det nye spisestedet som ikke er et pizza og kebabsted og dermed har urbanisert bygda med omtrent 80 %. I følge Gule Sider er den korteste veien dit 4,9 km, men siden vi er gående, må vi gå en omvei.

På omveien snakker vi om sko. Jeg spør om han syns skoa mine er innafor et år til, men det syns han ikke, han syns de var slitne allerede i fjor, og så lurer vi på om de som går til jobben også må betale 25 % moms på sko, og det trur vi de må, og vi syns det er teit.

Når vi kommer fram kjøper vi 0,4 l øl hver. Det er under en dl pr km, noe som gir dårlig uttelling pr km. Vi prater om fotball, sånn som folk sikkert gjør på pubrunder.

-Rart at han Mini Jakobsen kom på landslaget i det hele tatt, sier han, når han var så liten.

Jeg foreslår at han kanskje var rask, men ingen av oss klarer å tru på det, fordi om det virker rimelig at han kommer fortere opp i fart enn for eksempel Tore André Flo. Vi kommer til en slags enighet om at det sikkert var på grunn av det med saltoen, og så veit vi ikke om flere fotballspillere. Vi drikker en øl til.

På vei hjem blir vi varme og slitne og sultne og tissetrengte. Derfor bestemmer vi oss for å stikke innom farmor. Det er bare 2,5 km dit. Jeg meiner å huske at hun har både do og innlagt vann. Men hun er ikke hjemme. Vi prøver å feste kosten hennes i den elg-bjella som henger ved døra, men det er for mye bal. Vi sleper oss til den lokaleste kinarestauranten. De har øl og do der.  Vi benytter oss av nøyaktig to øl og to doer, en hver av hvert slag.

Så går vi hjem og sovner mens maten steiker seg. Akkurat som det er vanlig etter pubrunder.

I morgen skal jeg hekle hele dagen.