Automaricide

”Å, mamma, veit du hva, jeg hadde sex i bilen!” hviner Saltøye lykkelig.

Eh, WHAT? Hva sier du unge? Du er fire og et halvt år, og det er MIN bil. JEG har ikke engang hatt sex i den bilen. Dette er både upassende og jævla urettferdig.

”Hm?” sier jeg. Rolig.

”Se her! Jeg hadde scheks i bilen” Saltøye vifter en kornmo opp i sladrespeilet så jeg kan se. Aha. Hun mente scheks.

”Åja, så fint da. Det er jo godt.” sier jeg. Jeg sier ikke at ’kjeks er godt’ fordi jeg vet hvordan det er med freudian slips. De rammer gjerne meg.

Saltøye deler ut scheks. Jeg titter opp i sladrespeilet igjen, og ser at det kjører en bil bak oss. Det er en grå Skoda.

”Shit” sier jeg ”Nå kjører vi bak oss.”

”Hva MENER du?” spør Pepperbrille.

”Det kjører en grå Skoda bak oss.”

”En grå Skoda? Er det oss!?” Saltøye prøver å se bakover, men det testvinnende, utrolig trygge barnesetet sperrer all utsikten.

”Vi er jo her. Det kan ikke være oss!” sier Pepperbrille saklig.

”Men hvem andre er det som kjører grå Skoda oppover denne veien, da?” innvender jeg.

”Ahrg, mamma, du tøyser, ikke vær teit.” sier Pepperbrille.

Men jeg er ikke teit. Jeg er tydeligvis den eneste om skjønner at vi har kjørt gjennom en time-warp-zone, og nå kjører vi rett foran oss selv. Det er et kjempeproblem. For hva når vi møter oss selv etterpå når vi parkerer? Alle som har sett litt sci-fi veit at det er dritfarlig. Jeg prøver å forklare det for jentene, men blir avspist med: ”Haha, veeeeldig morsomt.” Men de er jo små, dumme barn. Hva veit vel de om den slags problemer.

Vi er snart hjemme. Her gjelder det å handle kjapt. Løsningen må være å kjøre utfor et stup, tenker jeg. Da kommer vi sikkert enten inn i en ny time-warp-zone, eller vi forsvinner og dør og løser problemet på den måten. Men det er en ganske kjip avslutning på dagen, da.

Jeg trommer fingrene ettertenksomt på rattet, og ser for meg Mari of the past snart gjøre akkurat det samme i bilen bak. Pokker heller! Hvorfor skal JEG kjøre utfor stupet? Det kan da HUN gjøre. Det er jeg som kjører foran!

Jeg svinger inn på gårdsplassen og ser bilen bak kjøre videre innover i skogen. Mari of the past, på vei til svinge utfor et stup for å redde verden fra et vanskelig paradoks. Jeg kan ikke annet enn godte meg litt. Der får hun igjen for alle de gangene hun har sagt: ”Det får være future-Mari sitt problem.”