Fiktivt, men betegnende sitat for flere blogger jeg har lest*: ”Jeg blogger mest for min egen del. For å få ut følelsene, liksom.”
Og jeg bare: Særlig! Særlig, særlig særlig, din fjåsedame. Det er fortsatt mulig skrive dagbok for å bare ”få følelsene ned på papiret”. Det er til og med mulig å skrive ting inn på pc-en uten å poste det på internett. Man blogger ikke for å få ut følelsene, man gjør det for å få oppmerksomhet. Og hvis man skriver ”Buhu, sårbart vissvass, jeg er så trist og sliten og lei”, så er det for at andre skal lese det, og si for eksempel:
”Stakkars deg, I can SOOO relate, bamseklemz og hjerte hjerte, ta tiden til hjelp, du er så kul og tøff, dette greier du.”
Det er greit det, altså. Alle har sine behov.
Men poenget mitt er: Vent, hva er poenget mitt egentlig? Jo, jeg er litt sur fordi folk ikke gjennomskuer sine egne motiver, men det største problemet er at jeg fikser ikke alle de suppete trøstekommentarene folk kommer med når andre er lei seg, og foreslår derfor at de forbys. Ny regel: Når folk klager, er det bare lov å si sånn: ”Suck it up, du bor i verdens rikeste land og det er bare pms – prøv å takle det uten å plage andre enn mannen din!”
*Kun én gang
Ikke klag! Du bor i verdens rikeste land og det er bare å la være å lese disse bloggene og dessuten tror jeg du har PMS!
SvarSlettHvis du slanker deg blir du lykkelig.
SvarSlettDu bruker mine egne utsagn mot meg? Arg, jeg hater når det skjer!
SvarSlettSiri: Jeg vet det. Det gjelder bare å bli tynn nok, så går alt det andre over av seg selv.
Uten klaging hadde bloggen min vært... Vel, den hadde ikke vært i det hele tatt. Jeg er åpenbart i trøbbel.
SvarSlettMonstermamma: Har sett på bloggen din. Ingen grunn til bekymring, du er ikke et fjols, og klagingen er, om jeg må få si det selv, meget betimelig. (Men, du er uansett åpenbart i trøbbel. But I can soooo relate.)
SvarSlettJeg tror jeg er forelska i bloggen din! Du skriver utrolig bra, og treffende poenger! :) Du har en ny leser! :)
SvarSlettTusen takk, Mariann! Jeg skal prøve å glede deg i fremtiden også, selv om jeg får en ukes akutt prestasjonsangst hver gang noen kommer med noe som minner om ros :)
SvarSlett