Festskrift

(NB! For at dette i det hele tatt skal kunne minne om et festskrift, er dere nødt til å skrive noen småsnutter i kommentarfeltet. Det kan være om hva dere vil. Det kommer til å være postmoderne og kult uansett hva dere skriver. På forhånd takk.)

Jeg oppdaget akkurat at jeg har rundet 11 000 treff på bloggen min. Og selv om det er mindre på et år enn det fotballfrue har i sekundet, så er jeg veldig glad for at de 10 av dere som deler på jobben med å være støttekontakt for meg har tatt dere bryet med å gå inn her så mange ganger bare for å gjøre meg glad. Det er mer enn man kan forvente for den luselønna dere får av mine velgjørere i den norske stat. Jeg er rørt. Og dere som har havnet her fordi dere har googlet ting som ”penis kake”, ”konfirmasjon’s sang gratis” og ”lei av menn som ikke gjennomskuer” – takk til dere også. Jeg håper dere fant det dere lette etter.

Det har vært en lang og strabasiøs ferd vi har hatt, bloggen og jeg. Det har ikke vært sånn at jeg for eksempel plutselig har blitt angrepet av et fjaseanfall, satt meg ned og skrevet i et kvarters tid og så posta det. Nei, alt har vært nøye planlagt, med en klar rød tråd og agenda. De smarte av dere har selvfølgelig lagt merke til det, og tenkt for dere selv at denne bloggen jammen er et gjennomtenkt prosjekt. Takk for at dere har lagt merke til det.

Hvis dere syns det er teit å lage et festskrift til seg selv for å feire 11 000 treff på bloggen sin, kan dere godt ta dere en bolle. Men det syns dere så klart ikke, for dere er mine lesere, og mine lesere er åpne og forståelsesfulle og rause mennesker. Det er ikke usannsynlig at dette blir min største personlige (og akademiske) suksess noensinne, og bare en dust lar en sånn sjanse gå fra seg. Festskrift til min ære har alltid vært et mål i livet mitt, og man vet aldri hvor lenge man lever. I den forbindelse, og i anledning anledningen, vil jeg også få presentere lista over mine framtidsplaner, så dere vet sånn ca. hva dere har i vente:

1. Strikke et gjerde rundt huset for å beskytte det mot zombier. Gjerdestoplene skal selvfølgelig være planter fra Plants vs. Zombies.

2. Figurere lettkledd på forsiden av Vi Menn, for å gi et mer realistisk bilde av hvordan de damene norske menn ligger med faktisk ser ut. (Nei, dette betyr ikke at jeg ligger med alle norske menn. Det har jeg verken tid eller libido til, og dessuten er det jo nesten aldri noen som spør.)

3. Finne en jobb som betaler meg for å fjase. Eller aller helst, at den finner meg.

4. Starte en kaffeplantasje lokalt, tilfelle vi på et tidspunkt avskjæres fra omverdenen og må klare oss selv, alternativt bygge et gigantisk kaffelager.

5. Skape fred i verden ved hjelp av dialog. Eller eventuelt monolog, vi får se hva som virker best.

(Når det gjelder det med at fotballfrue sin blogg er mer populær enn min, syns jeg selvfølgelig at det er forsmedelig, men jeg har tenkt på det og innsett at dette ikke trenger å ramme selvfølelsen min fordi jeg har så mange gode unnskyldninger. For det første er hun tynnere enn meg. Å være tynn er en av de fremste kvalitetene man kan ha som blogger og menneske, det vet alle. For det andre har ikke mannen min spilt fotball på mange år, og selv om han i følge seg selv var ganske god til astmatiker å være, var brillene og cordfløyelsbuksa en reell hindring. For det tredje er det sånn at det dere blogglesere liker best, er bilder av hvordan favorittbloggeren ser ut akkurat i dag. For meg blir det veldig rart å poste sånne bilder, da jeg ofte bruker de samme klærne i flere dager, kanskje med unntak av trusa. Den eneste forskjellen dere ville sett var at håret mitt blir mer og mer fett, men det er ikke nok til å holde interessen oppe. Også tror jeg ikke Kari Jaquesson syns at trenings- og kostholdsdagboken min skal være til inspirasjon for det norske folk, og det er jeg faktisk nødt til å respektere.)