Hva jeg egentlig driver med?

Mange av dere, eller i alle fall kanskje noen eller minst en, lurer sikkert på hva jeg egentlig driver med. Gjør jeg egentlig et ærlig arbeidsslag, eller bare sitter jeg her og blogger og spiser potetgull? Vel, svaret på det er selvfølgelig at jeg i tillegg til å være ubåtkaptein, et yrke jeg av sikkerhetsmessige grunner ikke har anledning til å snakke noe særlig om, driver et S&B (Spa og Bordell). De av dere som kjenner meg fra før, vet at jeg har vokst opp under det enorme presset det er å være odelsjente til et nedlagt småbruk. Det har alltid vært mitt tunge lodd i livet å redde familiens ære, og tro meg, det er ingen liten oppgave, for her er det mye ære som trengs å reddes. Men jeg har gått på med krum rygg. Først reddet jeg familiens ære ved å havne i uløkka, noe vi har satt vår ære i å gjøre gjennom utallige generasjoner.

Så reddet jeg familiens ære ved å overta slektsgården. Målet mitt er å holde den i samme ruskete forfatning og med samme halvhjertede løsninger som det har vært tradisjon for; male rundt ting som står på gulvene, prøveskyte hagla inne på kjøkkenet og spikre ting fast til bordene oppå voksdukene. Men det er ikke så enkelt. For å være småbruker nå til dags, fordrer at man tenker kreativt. Hadde vi kunnet leve av 60 mål med eng hadde det vært én ting, men vi spiser jo ikke engang gras. Det vil si, bikkja spiser en del gras, men med mindre vi spiser den, er det lite for oss å leve av. Derfor bestemte jeg meg for å åpne landets første S&B. Det er selvfølgelig nøye gjennomtenkt. Hva er den ultimate ferien for hele familien, spurte jeg meg. Så gikk jeg vitenskapelig til verks: Jeg kjøpte alle bladene jeg fant i bladhylla på butikken, og kom fram til følgende svar: Kvinner vil slappe av på spa, menn vil ha sex og barn vil leke med rosa ponnier og dra på farefulle oppdrag i ukjente farvann. Javel.

Først tok jeg for meg skogen. Den var en sånn vanlig, pistrete norsk granskog, med litt myr og litt stein og masse mose og blåbærlyng og slitsomme, dumme sauer med bjeller på. Men ved hjelp pastellfarger og inspirasjon fra Disney magiske verden, ser den nå totalt annerledes ut. Omrent som dette:

 Alle soppene er spiselige, smaker sukkertøy og gir milde hallusinasjoner som passer for barn. Enhjørninger og små tusser fungerer som barnevakter, og selvlysende, tamme rotter gjør det enkelt for barna å ferdes der også på natterstid. Huler med drager, mulighet for b-fart, hemmelige skatter, syngende blomsterenger, regnbue-berg-og-dalbaner, en krystallklar innsjø med delfinbadevakter og et vektløs-kammer er også blant attraksjonene. Alt er selvfølgelig beskyttet mot zombier med et omfattende gjerde av erteskytere og solsikker, og det regner bare på mandager når jeg uansett holder stengt.

Men denne parken er selvsagt ingenting imot det jeg kan tilby av spa og bordell. Jeg har ikke latt verken fysiske lover eller fantasien få sette noen grenser for hva man kan oppleve av velvære og nytelse. (Jeg vil nødig stille deres nysgjerrighet ved å fortelle for mye, men dere kan selvsagt bestille brosjyre.)

Til tross for dette sliter jeg med dårlige besøkstall, med null betalende gjester hittil i Svenbalrud S&Bs historie. Om det skyldes dårlig markedsføring eller at folk er så prektige og kjedelige at man kan dø bare man tenker på det, vet jeg ikke. Det eneste jeg vet er at jeg ikke kan gi opp. Min families hardt prøvede ære står fortsatt på spill. Det er for dem jeg gjør dette. Fordi det er en sånn person jeg er.