Jeg har et så anstrengt forhold til poesi at bare et dikt kan uttrykke følelsene mine godt nok. Værsågod.
Om klam poesi og store ord
Har jeg lite å si, kun dette:
Jeg avskyr det over alt annet på jord
Dypt og intenst og med rette
For jeg kan ikke tåle så inderlig vel
Nødrim og ektefølt kliss
Om det rammer andre eller meg selv
Er min reaksjon like viss
Først fylles mine øyne med tårer av skam
Og dypt i mitt følsomme hjerte
Svømmer ikke de følelser forsøkt kallet fram
Men vemod og ondskap. Og smerte.
Herlig.
SvarSlettHjerte-Smerte. Loving it.
SvarSlettHvis Mari hadde rimt med bart, så skulle jeg laget et bra dikt rett her i kommentarfeltet.
Og det eneste som rimer på kommentarfeltet, er smeltet. Og veltet. Og eltet. og ltet. og tet. og et. og t. og. . .
O krise, du kan ikke mene no' slikt
SvarSlettnår alle de edleste tanker er uttrykt i dikt.
Jeg advarer deg, kjære kron-narsissist
vår ungdom forfaller, det gjør meg så trist.
Men ingen kan nekte oss alle å håpe
at sannheten seirer, dråpe for dråpe.
Tusen takk for diktet, Dagfinn! Det var litt godt også, selv om det var vondt :)
SvarSlettNå er diktet ditt godt bejublet
SvarSlettMen jeg er skuffet over at du ikke brukte ordet berublet.
Det var da ille! Men er enig i at visse type dikt er..ugh.
SvarSlett