Traktorhviskeren

Norge, verdens rikeste land, 2011. Folk på det sosiale mediet Twitter, med Jens Brun-Pedersen i spissen, er opprørte fordi NAV betaler etterutdanning for folk så de kan utdanne seg til dyretolker ved skoler hvor de bruker døde katter som lærere. 

Personlig mener jeg at i verdens rikeste land bør vi kunne koste på oss såpass, men det mener jeg selvsagt bare fordi jeg har en egeninteresse i dette, fordi jeg! Dere vet ikke dette, men for deres skattepenger har jeg fullført et helgekurs og er nå autorisert (trommevirvel): Traktortolk.

Som traktortolk kan jeg kommunisere med både levende og døde traktorer ut fra mms-bilder, deler som på et tidspunkt har tilhørt traktoren eller å holde i hånda til en som har kjørt traktoren. (Eller, å holde på rompa til en som har kjørt traktoren er faktisk det som gir aller best effekt - aner ikke hvorfor, men sånn er det altså.) Utdannelsen har jeg gjennom Tractor Tolk Skol-1 4 Life, og læreren min var en traktor på over 250 år med massevis av livsvisdom. Likevel føler jeg noen ganger at jeg møter på fordommer, og derfor har jeg tenkt å demonstrere for dere hva jeg duger til. Både for traktorer og traktoreiere kan det være en utrolig verdifull opplevelse å få ta del i hverandres tanker, energier og frekvenser. Ut fra dette bildet som Ola postet på Twitter, har jeg hatt en flott samtale med traktoren hans, en skikkelig humørspreder, som jeg har laget en sammenfatning av under.

Det første som slår meg, er at dette er en veldig sjarmerende og snakkesalig traktor. Han kom ut av bildet og tok kontakt med meg med en gang, og jeg fikk opp tallene 1 og 9. Kan det stemme at denne traktoren er produsert på 1900-tallet? Videre sier han at hans åndelige navn er Mester Cumulus-Kalosjnikov, og at han liker seg veldig godt der han bor nå. Det eneste han ikke liker så godt, er å kjøre i nærheten av myr, fordi han en gang, hos en annen eier, nesten kjørte seg fast i ei myr da han fraktet materialer til ei hytte i skogen. Jeg ser også noe med et jorde, hvor det vokser noen grønne planter, og noen spiselige knoller nedi jorda som det har vært traktorens jobb å kaste ekstra jord over. Mester Cumulus-Kalosjnikov sier at han har levd et rikt liv, og at han trives godt med å kjøre med all slags redskap og at han føler seg sterk og tøff når han løfter tunge ting i skuffa si. Han er ikke så veldig glad i å brøyte snø, for han syns det er litt ubehagelig å kjøre med kjetting. Hans høyeste ønske på sine gamle dager er en rattvarmer i rosa pusepels og litt hyppigere oljeskift.