En ganske vanlig dag hvis naturen var litt mer viselig innrettet

Plutselig hører jeg en høy ulelyd fra stua. Det er bonzaielefanten Greta. Hun er omtrent like stor som en rottweiler. Hun står  ved sofaen og tuter høyt og ulykkelig i snabelen. Elefanter kan ikke hoppe.

-Vil du så veldig gjerne ligge i sofaen? spør jeg.

Hun ser på meg og tuter enda litt høyere og mer hjerteskjærende.

-Det er greit, sier jeg og løfter henne opp. Eller, dytter, da.

–Det er ikke som om du er den uhensiktsmessige typen kjæledyr som røyter eller jager andre dyr. Da får du ligge i sofaen når du vil.

Greta legger seg godt til rette i sofahjørnet og smiler, og jeg klapper henne på ryggen.

-Etterpå skal vi gå og handle, sier jeg.

Vi skal lage en grillfest, Greta og jeg. Vi kjøper en kjempereke som vi skal grille på spidd. Kjempereka er på størrelse med en sel, og er nok mat til en mye større fest enn vi skal ha. Men vi kan alltids fryse restene. Til dessert kjøper jeg tre kjempejordbær, som er på størrelse med vannmeloner, og en pose minivannmeloner. Minivannmeloner er like store som appelsiner, og de er fine å bruke til boccia før man spiser dem. Greta går med trallen sin, så jeg legger bare alle varene der. Hun er stolt og går pent etter meg, og vi leier hånd i snabel når det kjører forbi store biler. Jeg angrer på at vi ikke kjøpte et par ekstra kjempejordbær som vi kunne kaste ned fra brua i natt når vi blir brisne av hvitvinen vi tapper rett fra hvitvinstreet. (Jeg har vannet hvitvinstreet med farris den siste uka for å få musserende vin, et triks jeg har lært av onkel Fred.)

–Splatt! sier jeg halvhøyt for meg selv og fniser. Ingenting splatter bedre enn kjempejordbær.

Når vi kommer hjem, rydder vi litt sammen, og jeg løper rundt i stua med kjempereka og skremmer Greta med en skummel rekelyd. Hun tuter frydefullt i snabelen og stamper omkring. Så legger jeg fra meg reka på kjøkkenbenken og tenker på det deilige, salte rekekjøttet med sprøstekt skorpe som vi skal spise etterpå når gjestene kommer. Greta vanner blomstene i hagen mens jeg fyrer opp grillen og heller konditorfarge i fontenen. Den regnbuefargede typen. Mens jeg holder på med dette, ringer moren min. Hun maser som vanlig om at jeg må finne en mann.

-Når skal du egentlig bli voksen og legge egg, gnåler mamma. –Jeg gleder meg til å bli bestemor.

-Je je, sier jeg. Jeg må legge på. Jeg skal fange ildfluer på glass og henge opp i trærne.