Hvorfor det ble en fin 17.mai (selv om jeg var sur først fordi vi hadde det altfor travelt):

• Jeg fikk gå i flaggborgen, helt foran i toget. Alle vet at det er et ærefullt oppdrag som bare de aller kuleste får. Også går det ingen hylende barn akkurat der.

• Jeg begynte ikke å gråte da vi sang ”Ja vi elsker”, hvilket betyr at hardhudethetsprosjektet mitt virker. 

• Jeg har fått to is, tre pølser og enda har vi potetgull til i kveld.

• Det var to løpske hester som hatet korpsmusikk, som benyttet dagen til å leve ut nettopp den siden av seg selv.

• Jeg så en ung mann med plaget uttrykk, skjerf, frakk og vannkjemmet hår, som så ut som han var omtrent halvferdig med sin første roman, som han drev og skrev på skrivemaskin på rommet han leide i annen etasje hos et gammelt, barnløst ektepar.

• Når vi stod på skolen regna det så mye at det ble skikkelig ukoselig, og det er alltid så hyggelig når mange mennesker samles og har det litt i-landsfælt sammen.

• Onkelen min påstod at han hadde bitt en hund, og at nå var den hunden blitt livredd ham.

• Jeg har brukt all tiden innimellom dette på å planlegge hvor stort, lurvete og bråkete 17.maitog vi kan lage om to år, når grunnloven har 200-årsjubileum og jeg er ferdig med opprørsbunaden.

Håper alle dere andre også har hatt det fint!