Kap. 2.6: Svinets adfærdsmæssige forudsætninger

Først må vi definere svinet. Siden jeg nødig vil ta opp altfor alvorlige temaer, som voldtektsmenn, sodomister (skyt meg, Juntafil, jeg syns ikke det er naturlig!) og barnemishandlere, velger jeg her å bruke uttrykket svin (hentet fra dyreverden, betegnelse brukt på et tykkfallent, rosa dyr med stikkontaktlignende nese og en forkjærlighet for gjørmebad delvis bestående av egen avføring) helt vilkårlig og uten sammenligning i det hele tatt om hvite, middelaldrende menn som har kommet i den selvhøytidelige og klagete alderen. (Juhu, bare sju ganger lengre setning med nitten ekstra digresjoner og jeg er oppe på foucaultsk nivå! Lol nå, og du framstår som et høyt utdannet menneske.)
Til det som skulle være poenget. Det er sikkert traumatisk på mange vis å runde 50 år, men det er grenser for hvor dårlig det er lov å takle det. Du kjenner sikkert flere av dem, eller er (Gud forby) i faresonen for å bli en selv: En gubbejævel. En som ikke tåler det miste snev av kritikk, som er desillusjonert og bitter og når han prøver å være morsom er det bare hatefullt oppgulp som kommer ut. Eksempel: Øystein Sunde. Engang en kvikk og artig, ung mann med et kledelig anstrøk av rødt hår og fregner som garanti for den naturlige ydmykheten man får av å få juling på skolen. Nå: En typisk gubbete fyr som klager over at det er dyr bensin. Eller dyrt kjøtt. Eller late håndtverkere. Eller treige traktorer først i køen. Eller for mye å betale i skatt. Eller politikere som juger. Det nytter ikke å prøve å kamuflere den slags drittprat med humor, for det oser fortsatt møkk av det.
En sentral del av dette fenomenet er at svinet selv ikke skjønner at han er en dritt. Han vil omtale seg selv for eksempel som en ”munter og positiv fyr med galgenhumor”. Galgenhumor er verdens mest misbrukte uttrykk, og betyr i praksis ikke humor, men dårlig kamuflert syting. Denne gubbejævelen er en pest og en plage for sine omgivelser. Jeg tør påstå at han er verdens verste sjef (han er ofte sjef), kollega og ektemann. Det mystiske er hvorfor denne mannen er så misfornøyd med livet. Han har aldri tjent bedre. Ting har aldri vært billigere. Han har aldri hatt finere bil, og kona hans ser sannsynligvis yngre ut nå enn på 90-tallet, for herregud så gamle vi så ut da! Til og med vi som var 15 år ser bedre ut nå. Vel, jeg har selvfølgelig løst mysteriet. Len dere tilbake og nyt min kraftfulle samfunnsanalyse, her kommer svinets adferdsmessige forutsetninger:

1.Fordi det er så macho, har disse mennene levd hele sitt liv på en diett bestående for det meste av kjøtt. På grunn av et manglende grønnsaksinntak og flere år med lite fysisk aktivitet, har de nå dårlig helse. Dette har kommet såpass snikende at de ikke har merket det selv, men konsekvensen av en kropp i forfall er utvilsomt dårlig humør, irritabilitet og økt egosetrisme. Fram til sin død vil de imidlertid tviholde på dette kostholdet fordi kjøtt ER sunt og salat er homsete.

2.Den hvite, middelaldrende mann forventer å være den absolutte toppen av den metaforiske næringskjeden. Han skal være den mektigste, en ubestridt leder som har jobbet seg opp og har bøttevis at livserfaring. Alle skal se opp til ham. Dessverre vil han snart oppdage at både yngre menn og kvinner i alle aldre er respektløse vesner som ikke gidder å høre på at han doserer innsiktsfullt om alle livets sider, nekter å underordne seg og er vrange og kranglete. Er han ekstra uheldig har han tenåringsbarn i denne fasen av livet, som bidrar til å knuse hans illusjon om egen storhet enda grundigere. (Jeg tar ikke imot spørsmål som gjelder den metaforiske næringskjeden.)

3.Det er mulig at sinne og klaging generelt er trekk som kler ungdommen bedre enn gamlingene, og at det eneste den usympatiske gubben er skyldig i er å ikke slutte å være en dust selv om han blir eldre. Det er imidlertid en kardinalsynd god som noen, og han burde fortsatt hånes til ydmykhet eller i det miste snuble på offentlig sted eller klemme fingrene i bildøra.

Jeg tror jeg stiler dette til alle de søte og sympatiske, unge mennene jeg kjenner: You can fight your destiny!

PS: Den kvinnelige ekvivalenten kalles purke og er like utbredt og ikke et hakk bedre, men det får være nok for i dag. Jeg føler meg nesten litt purkete sjøl nå.