Prosessen

Du er nå logget ut.

For å være helt sikker på ingen kan se hva du har gjort, bør du lukke nettleseren.


Uten at jeg vil gå nærmere inn på hvorfor, er dette en beskjed jeg får regelmessig. Grunnen til at jeg ikke vil si hvorfor, er selvfølgelig at jeg er redd for at noen skal få vite hva jeg har gjort. Det er noe kafkask over det hele. Jeg aner ikke hva det er jeg har gjort (Joda, jeg veit hva jeg har gjort, men jeg veit ikke hva av det jeg har gjort det siktes til). Jeg skjønner ikke hva de anklager meg for, men jeg føler alltid en nagende uro: Hva har jeg gjort som ingen skal se? Er det ille? Vil folk hate meg? Kan jeg få noen form for straff? Disse to linjene får meg alltid til å gå gjennom de siste 14 dagene for å se hvilke synder jeg har begått. Jeg er ikke et utpreget syndig menneske, jeg er litt hovmodig og litt lat. De fleste av mine synder er unnlatelsessynder og små løgner. ”Nei takk, jeg har allerede kjøpt =Oslo av noen andre” for eksempel. Eller kanskje de tenker på den gangen han idioten ikke klarte å komme seg av toget der han skulle av, og måtte sitte på til neste stasjon, og det var midt på natta og jeg ikke tilbød meg å kjøre ham hjem, enda det kunne jeg godt gjort. Samtidig er det vel lov å ikke tilby seg å kjøre åpenlyst idiotiske mannfolk hjem midt på natta, men jeg lot ikke være fordi jeg var redd ham. Jeg er ikke redd skumle menn, jeg er redd spøkelser og romvesen, og jeg er sikker på at han ikke var romvesen. Forresten kan det hende de mener den meitemarken som lå på asfalten og var i ferd med å bli grilla av sola, og som jeg ikke stoppa og la ut i grøfta. Kanskje de så at jeg gikk rett forbi. Den er sikkert død nå, forresten.
For sikkerthets skyld lukker jeg alltid nettleseren.