fredag 30. april 2010

It's learning!

Man lærer så mye av å være på tur. Etter 48 timer i London er jeg et mer innsiktsfullt og bedre menneske, som dessuten har mye mer sjokolade og småblomstrete ting. Altså også et lykkeligere menneske. Kort oppsummert har jeg lært dette:

1.England er et enkelt land å forholde seg til, fordi det hele tiden står hva du skal gjøre. Gå til venstre, står det. Se til høyre. Og britene er ganske slemme og ekle, men uuutsøkt høflige. Når de ber deg dra til helvete, er det fryktelig hyggelig. Det ender med at du takker dem begeistret. Så er både du og engelskmannen stilltiende enige om at du er et mindreverdig menneske fordi du har dårlig aksent.

2.Nordmenn i utlandet eier ikke folkeskikk, og det hadde vært en god idé for det første å nekte middelaldrende folk å reise på jobbturer sammen, og for det andre generelt å nekte nordmenn alkoholservering overhodet. Så kanskje de klarte å tenke på noe annet enn øl i to minutter.

3.Jo eldre man blir, jo mer lettrørt blir man, og plutselig sitter man i et fly og griner og ser ned på jordkloden og syns den er så vakker og tenk at vi ødelegger den, det fineste vi har. Når det blir kjedelig å grine for det, endelig, begynner man å grine fordi man ser en snøkrystall. Den er så perfekt! Heldigivs blir man avbrutt i sitt føleri av den dusten bak seg som roper etter øl, og man innser at hvis verden går under er det sikkert til det beste.

2 kommentarer:

  1. På fredag var jeg på pub og konverserte med en engelskmann med skjegg. Han sa jeg hørte ut som dronningen når jeg sa so, what do you do. Først tenkte jeg hurra, HMS Dronningen, men så viste det seg at det var ment som en fornærmelse. Subtle, oh so subtle.

    SvarSlett