tirsdag 11. oktober 2011

Et dikt om at jeg ikke liker dikt


Jeg har et så anstrengt forhold til poesi at bare et dikt kan uttrykke følelsene mine godt nok. Værsågod.


Om klam poesi og store ord
Har jeg lite å si, kun dette:
Jeg avskyr det over alt annet på jord
Dypt og intenst og med rette

For jeg kan ikke tåle så inderlig vel
Nødrim og ektefølt kliss
Om det rammer andre eller meg selv
Er min reaksjon like viss

Først fylles mine øyne med tårer av skam
Og dypt i mitt følsomme hjerte
Svømmer ikke de følelser forsøkt kallet fram
Men vemod og ondskap. Og smerte.



6 kommentarer:

  1. Hjerte-Smerte. Loving it.

    Hvis Mari hadde rimt med bart, så skulle jeg laget et bra dikt rett her i kommentarfeltet.

    Og det eneste som rimer på kommentarfeltet, er smeltet. Og veltet. Og eltet. og ltet. og tet. og et. og t. og. . .

    SvarSlett
  2. O krise, du kan ikke mene no' slikt
    når alle de edleste tanker er uttrykt i dikt.
    Jeg advarer deg, kjære kron-narsissist
    vår ungdom forfaller, det gjør meg så trist.
    Men ingen kan nekte oss alle å håpe
    at sannheten seirer, dråpe for dråpe.

    SvarSlett
  3. Tusen takk for diktet, Dagfinn! Det var litt godt også, selv om det var vondt :)

    SvarSlett
  4. Nå er diktet ditt godt bejublet
    Men jeg er skuffet over at du ikke brukte ordet berublet.

    SvarSlett
  5. Det var da ille! Men er enig i at visse type dikt er..ugh.

    SvarSlett